Sammen med advokat Geir Lippestad og BPA-rådgiver Sadia Jabeen Iqbal, holdt Prima Assistanse i juni et gratis og åpent webinar om BPA-ordningen for personer fra minoritetsgrupper. Lippestad er advokat, lokalpolitiker og har arbeidet i over 15 år med juridiske problemstillinger i forhold til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Han har også lang personlig erfaring som arbeidsleder for eget barn. Iqbal på sin side er BPA-rådgiver hos Prima Assistanse, og er en sterk og viktig stemme i arbeidet med og for personer og familier med minoritetsbakgrunn og funksjonshemminger. Dette seminaret setter fokus på ulike erfaringer og dilemmaer knyttet til BPA og minoritetsbakgrunn.
Fremme likestilling og forhindre diskriminering
Det er forståelig at mange føler at kulturelle forskjeller ikke fanges opp eller blir forstått. Likestillingsloven av 2017 tar tak i nettopp dette likestillingsarbeidet, og er noe kommunene må kjenne til. Loven bygger på helt fundamentale prinsipper, og legger til grunn at man ikke skal diskrimineres på bakgrunn av blant annet etnisitet, religion, livssyn og funksjonshemning. Faktisk skal det legges særlig vekt på å bedre kvinner og minoritetsgruppers stilling, og jobbes med å bryte ned samfunnsskapte barrierer. Det er med andre ord viktig å ha en kulturell tilnærming ved vurdering og utforming av en BPA-ordning.
Viktig regelverk og dokumenter
BPA-ordningen som ble rettighetsfestet i 2015 er komplisert og med mye rom for ulik kommunal tolkning. Heldigvis utformet Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 Rundskriv I-9/2015, som gjør det enklere å sette seg inn i og hva som omfattes av ordningen. Ønskes det å gå enda mer i dybden, finnes det også rundskriv fra 2000 og 2005, i tillegg til en opplæringshåndbok utstedt av Helsedirektoratet. I tilknytning BPA og minoritetsbakgrunn, kan det i tillegg anbefales å lese doktorgradsarbeidet fra Beitostølen Helsesporttjenester, som belyser hvorfor så få med minoritetsbakgrunn kommer dit.
Hva BPA omfatter
BPA omfatter:
- Hjelp til alminnelig egenomsorg og personlig stell, også kalt personrettet praktisk bistand.
- Praktisk bistand til nødvendig rengjøring og annen nødvendig hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen.
- Opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål.
- Tiltak utenfor hjemmet.
- Støttekontakt.
BPA omfatter vanligvis ikke:
- Helsetjenester, med mindre dette er noe en selv ville være i stand til å utføre eller som det er vurdert som forsvarlig at en assistent kan yte.
- Nattevakt og/eller flere tjenesteytere til samme tid, med mindre det kan dokumenteres at det foreligger et slik behov.
Assistansemottakers ønsker og behov
Husk at det skal legges stor vekt på hva assistansemottakeren mener, ønsker og har behov for. Det er ikke opp til kommunen å vurdere hva som er «riktig» bruk av tildelte timer i en BPA-ordning, så lenge det faller inn under vedtakets omfang og er innenfor rimelighetens grenser. Med tanke på BPA og minoritetsbakgrunn, er det spesielt viktig å sette seg inn i ulike kulturelle forskjeller og behov i vurderingen av en søknad, og gjerne bruke ekstra tid for å gjøre en rettferdig vurdering. Har noen et ønske om å bruke assistenter til å dra til kirken, moské e.l. eller til å kjøpe inn eller tilberede mat etter en spesiell type diett, er dette noe assistansemottaker selv skal kunne bestemme.
Få søker om BPA
Iqbal har lang erfaring med å jobbe med BPA og minoritetsbakgrunn. Dessverre er det ofte mangel på kunnskap om funksjonshemming blant minoritetsgrupper, til tross for at en stor andel har en funksjonshemming. En observasjon er at mange fra slike grupper ikke søker om BPA, hvorav noen årsaker er:
- Tabu: Det er tabu å snakke om funksjonshemning, og mange velger å skjule at de selv eller nære familiemedlemmer har dette.
- Stolthet og ære: Ære er en viktig del av mange kulturer, og det kan oppleves som spesielt belastende og kanskje også nedverdigende å bruke hjelpemidler eller å motta
- Stigmatisering: Det å motta hjelp utenfor familien eller nær omgangskrets, spesielt fra myndighetene, er svært stigmatiserende og blir ofte sett ned på i nærmiljøet.
- Egen skyld: Det er ofte ansett som egenforskyldt dersom en selv eller familiemedlemmer er funksjonshemmet, da som en straff fra Gud eller rett og slett karma. Mange anser det derfor som en situasjon de må leve med som er.
- Språk: Mye informasjon finnes ikke tilgjengelig på eget morsmål som kan føre til at viktig informasjon uteblir. I tillegg vil personer som ikke behersker det norske språket godt nok oppleve det som vanskelig å både forstå lovverket, fylle ut søknadsskjema og forstå brev eller vedtak fra kommunen.
Utfordringer i minoritetssamfunn
Basert på Iqbals egne erfaringer med BPA og minoritetsbakgrunn, er det mange med minoritetsbakgrunn og funksjonshemninger som føler at de mangler et sosialt nettverk. De selv, eller foresatte dersom det er funksjonshemmede mindreårige barn, opplever ofte å bli ekskludert i sosiale sammenhenger. De opplever også ofte dobbel diskriminering eller dobbelt opp med utfordringer, da både som funksjonshemmet og som del av en minoritetsgruppe. Mange savner rollemodeller og muligheten til å bli sett på lik linje med andre mennesker – å bli anerkjent som den personen de er og ikke vurdert ut ifra sin funksjonshemming. Det er ofte manglende vilje i lokalsamfunnet til å inkludere funksjonshemmede da de ikke blir vurdert som en del av samfunnet, og det er for eksempel et større antall funksjonshemmede med minoritetsbakgrunn på spesialskoler og institusjoner i Norge. Dette kunne vært unngått ved mer bruk av BPA.
Tilrettelegging av BPA ved minoritetsbakgrunn
- Individuell vurdering:Husk at dette er mennesker med ulike nasjonaliteter, ulike kulturer, ulike livsretninger og livserfaringer. Mange kan også bære på mye bagasje fra f.eks. forhold i hjemlandet. Det er dermed viktig å se mennesket og å sette seg inn i de utfordringene som står ovenfor en bruker.
- Kulturforståelse: Det er viktig å bistå familier på en forståelsesfull måte. I de flerkulturelle miljøene har man for eksempel ofte en annen forståelse av likestilling i hjemmet. For det meste er det mødre som har ansvar for oppdragelsen av funksjonshemmede barn, og ansvarsfordeling i hjemmet kan gjøre det umulig å inkludere begge parter i kommunale møter. Dersom dette oppleves som press fra saksbehandler, kan det gjøre situasjonen enda vanskeligere.
- Tolketjeneste: Mange går glipp av tjenester fordi de ikke har mulighet til å uttrykke seg eller beskrive behovene sine godt nok på norsk. På grunn av språkbarrierer kan det også være vanskelig for personer med minoritetsbakgrunn å forholde seg til NAV, spesialister, rapporter, medisinske begreper og regelverk. Bruk av tolk kan derfor være svært viktig for unngå unødvendige misforståelser. Dette må være tolker som opprettholder taushetsplikten, ettersom mange assistansemottakere, pårørende og tolker gjerne omgås i samme sosiale nettverk.
- Språktilpassing: Å motta informasjon om BPA er uhyre viktig, men ofte umulig uten språklig tilrettelegging. Det er med andre ord viktig å utvikle informasjonsmateriale, brosjyrer, videoer og liknende på et språk som kan forstås av flere målgrupper.
Lurer du på mer omkring BPA og minoritetsbakgrunn? Ta kontakt med oss direkte, så bistår vi deg gjerne. Vi anbefaler deg også å se våre andre webinarer som tar for seg BPA og studentliv, BPA når du er foresatt og verge, BPA og familieliv, BPA ved reise og aktivitet og BPA for politikere og kommuneansatte.
