Slik søker du om BPA

For å få brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må du først søke din kommune eller bydel om dette. I hovedsak er det helse- og omsorgstjenesten som avgjør ditt assistansebehov, og som i samarbeid med deg skal avgjøre om BPA er den rette tjenesten i ditt tilfelle.

Før du sender inn din BPA-søknad

  • Sett deg inn i hva BPA er. Det kan være lurt å gjøre seg kjent med hva det innebærer å få tjenester organisert som BPA, slik at du kan vurdere om dette er den typen assistanse du har behov for. Du kan lese mer om BPA på våre nettsider.
  • Finn ut hva som er søknadskravene. Flere kommuner har egne tildelings- eller bestillerkontor. Du finner mer informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside. Finner du det ikke der, anbefales det å ta kontakt med kommunen direkte.

Våre 5 tips til når du skal søke om BPA

  • Skriftlig: Søk skriftlig, da er prosessen også dokumentert.
  • Åpenhet: Vær åpen om din situasjon, selv om kommunen kanskje kjenner til din helsesituasjon. Skriv søknaden som om den var til en fremmed. Det vil spare deg for arbeid ved en eventuell klage.
  • Betydning: Beskriv hvorfor du ønsker å få BPA. Det inkluderer hva det betyr for deg å ha frihet til å leve, til å bestemme hva du vil bruke assistenten til, når og hvor assistansen skal gis, og hvem som skal være din assistent.
  • Tidsbruk: Beskriv alle aktiviteter og oppgaver der du trenger assistanse, og vær konkret når det gjelder tidsbruk. Du søker altså på et gitt antall BPA-timer i uken, men du regner deg fram til et gjennomsnitt for hele året. Trenger du for eksempel ekstra BPA-timer ved ferier eller høytider, må du ta med disse i beregningen.
  • Vedlegg: En søknad bør ha vedlegg. Skaff legeerklæring, gjerne også fra spesialisthelsetjenesten, som bekrefter din helsetilstand og hvilke konsekvenser dette har for din hverdag.

Hva er BPA

Når søknaden er sendt

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget BPA eller ikke. Hvis du får avslag på søknaden din, skal dette også begrunnes i et enkeltvedtak.

Slik kan du klage

Hvis du ikke er fornøyd med vedtaket du har fått, kan du klage. Klagefristen er 4 uker fra du mottok vedtaket. Du kan be om å få utvidet klagefristen. Du sender klagen til din kommune. Hvis kommunen ikke tar klagen til følge, skal kommunen sende saken videre til statsforvalteren for endelig avgjørelse. Ta gjerne kontakt med oss hvis du trenger nyttige råd for å klage på vedtak. Vi har en egen veiledningsavdeling med juridisk kompetanse som kan hjelpe deg.

La oss bistå deg

Trenger du bistand til å skrive en god søknad? Ta kontakt med oss i Prima Assistanse. Vi har lang erfaring med BPA for både barn og voksne og hjelper deg gjerne. Ønsker du også Prima Assistanse som privat leverandør i din BPA-ordning, kan du formidle dette til din saksbehandler i kommunen. Det vil ikke utgjøre noen kostnadsmessig forskjell for deg, og du vil kunne forvente høyeste kvalitet av tjenesteyting.

Kontakt oss

    Ofte stilte spørsmål

    Hva er brukerstyrt personlig assistanse (BPA)?

    Hensikten med BPA er å sikre likeverdig samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede (inkludert psykisk helse). Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er personlig og praktisk bistand gitt av assistenter som du selv velger. Ordningen legger stor vekt på at den som skal lede ordningen, selv skal bestemme over hva slags assistanse som skal gis, hvor og når den skal gis. Leder for ordningen kan være den funksjonshemmede selv eller andre som er godt kjent med den som skal motta assistansen. Vit at det er kommunenes plikt å tilby brukerstyrt personlig assistanse blant helse og omsorgstjenestene sine. Kommunen skal vurdere om BPA er den mest hensiktsmessige måten å gi assistanse på, uansett om du har rett på BPA eller ikke. Kommunen kan velge en ekstern leverandør til å stå for organiseringen. Prima Assistanse har lang erfaring som leverandør av BPA. Ta kontakt med oss for mer informasjon.

    Hva gjør brukerstyrte personlige assistenter (BPA)?

    Brukerstyrte personlige assistenter skal bidra til at den funksjonshemmede, også kalt arbeidsleder, kan leve et fritt og selvstendig liv på lik linje med andre i samfunnet. Hverdagen organiseres etter arbeidsleders ønsker gjennom service, praktisk og personlig assistanse og noen ganger enkle helsetjenester. En brukerstyrt personlig assistent bistår med dagliglivets gjøremål og annen praktisk bistand, legger til rette for et aktivt liv utenfor hjemmet (eller i hjemmet), og bidrar til at arbeidslederen får et så selvstendig liv som mulig. Man skal være herre over eget liv, og opptil et visst antall timer per uke, vil assistenter være på plass for at arbeidslederen skal få frihet til å leve. Send oss en e-post eller ring oss i Prima Assistanse i dag for en uforpliktende samtale om våre tjenester og hvordan arbeidsforholdet fungerer. Ta kontakt her.

    Hvem omfattes av retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)?

    Retten til BPA er lovfestet i Norge, spesifikt i Pasient- og brukerrettighetsloven, og er en ordning beregnet på barn og voksne som har et større og varig assistansebehov. Du vil ha rett til BPA så lenge du har rett til nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester som regulert i Pasient- og brukerrettighetsloven. Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse kan være komplisert å sette seg inn i og forstå, og vi anbefaler deg å ta vår BPA-test for å se om nettopp du omfattes av rettigheten. Husk at selv om du ikke oppfyller kravene, kan du få BPA innvilget etter Helse- og omsorgstjenestelloven. Klikk her for å lese mer.