I dette webinaret får du mulighet til å lære mer om ulike etiske og juridiske dilemmaer knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Webinaret ledes av Geir Lippestad, advokat og lokalpolitiker som har arbeidet i over 15 år med juridiske problemstillinger i forhold til BPA. Han har også lang personlig erfaring som arbeidsleder for eget barn, og har god kjennskap til ulike sider ved å leve med BPA.
I tillegg deltar Aina Hatletvedt og Lars Ivar Eilerås fra Prima Assistanse. Dette webinaret har som hensikt å dele informasjon om BPA for politikere og kommuneansatte.
BPA skal bidra til samfunnsdeltakelse, likestilling og likeverd for funksjonshemmede. En slik ordning vil bety mye for yrkesdeltakelse, utdannelse og muligheten til å leve et aktivt og selvstendig liv. Eilerås har vært arbeidsleder i 13 år etter at en fallulykke gjorde ham lam.
Han fikk livet snudd på hodet, og det ble en vanskelig overgang fra et aktivt liv til et liv i rullestol. Etter endt rehabilitering på Sunnaas, var det sykehuset selv som tok kontakt med kommunen for tilstrekkelig bistand. Det var også sykehuset som presset på for et best mulig tilbud. Løsningen ble BPA, hvor Eilerås sine assistenter ble hans armer og bein.
Takket være tilbudet, kunne han begynne med rullestolrugby, flytte til egen bolig, dra på date og komme seg i arbeid. BPA-ordningen har ført til at han kan leve et rikt og allsidig liv, på lik linje med alle andre.
BPA ble rettighetsfestet 1. januar 2015 gjennom pasient- og brukerrettighetsloven, og er et unikt likestillingsverktøy. Etter Lippestads erfaringer er det mye kunnskap om BPA i kommunene, men også stor variasjon i kunnskapsnivå og praktisering av lovverket.
Det er derfor nedsatt et utvalg som i disse dager jobber med å se på hvordan det kan gjøres noe med regelverket for å sikre at kommunene behandler innbyggerne mer likt. Det oppleves at det er variasjon i behandling av søknader, holdning til BPA og innvilgede timeantall.
Det er spesielt tre lovverk som er viktige i sammenhengen BPA for politikere og kommuneansatte:
For å motvirke vidt forskjellige tolkninger av lovverket, ble også Rundskriv I-9/2015 utformet av Helse og omsorgsdepartementet i 2015. Dette er et rundskriv alle politikere og kommuneansatte bør ha satt seg inn i, da det er objektivt, førende og bidrar til kartlegging av regelverket. Skulle det være ønskelig å gå enda mer i dybden, finnes det også rundskriv fra 2000 og 2005, i tillegg til en opplæringshåndbok utstedt av Helsedirektoratet.
Som saksbehandler vil det ikke alltid være rett fram når vurderinger skal tas, selv ikke med et rundskriv foran seg. Nedenfor er et lite knippe med problemstillinger som kan oppstå i forhold til BPA for politikere og kommuneansatte.
For å kunne ha krav på BPA, må det foreligge rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester av kommunen. Øvrige vilkår må også oppfylles, slik som et langvarig (over 2 år) og omfattende behov. Behovskravet er satt til minst 32 timer per uke, men det kan også foreligge rett til BPA helt ned i 25 timer per uke.
I tillegg finnes det også mange ordninger med lavere timeantall enn dette, basert på kommunale vurderinger om at dette er en god måte å løse et omsorgsbehov på (etter Helse- og omsorgstjenesteloven).
Noen kommuner vurderer BPA nokså snevert som kun det som utføres i hjemmet, mens andre gjør en mer helhetlig vurdering av hvordan livet til vedtakseier skal leves. BPA vil omfatte alt fra personlig pleie hjemme til aktiviteter utenfor hjemmet.
Det står blant annet i lovverket at for å sikre et aktivt liv med andre, må også tiltak utenfor husets fire vegger inkluderes. Dette inkluderer aktiviteter og kortere reiser (såfremt det er innenfor tildelt timeramme, arbeidsrettslige bestemmelser og ikke medfører merkostnad for kommunen). Det er samtidig ikke et krav at man skal kunne reise, men departementet legger til grunn at kommunen skal kunne legge til rette for dette.
Her har vi samlet noen tips om å reise med rullestol.
Det er viktig å kartlegge behovet ved tildeling av BPA-timer da det er her man vil avgjøre selve omfanget av BPA-ordningen. Det er viktig å se en søknad i et helhetlig perspektiv for å vurdere hva som er søkers behov på alle livets arenaer.
Noen mennesker er for eksempel politisk aktive, mens andre er svært aktive innen idretten. Dette vil åpne for svært ulike behov. Det kan i mange tilfeller være lurt å innvilg flere timer i starten for så å re-evaluere timeantallet i dialog med vedtakseier.
Husk at de færreste søker om mer assistanse enn det det foreligger behov for, noe det også kan være lurt å ha i bakhodet.
Helsetjenester er ikke omfattet av retten til BPA, men det finnes unntak. Enkle helsetjenester som man vil kunne utføre selv, kan også en BPA-assistent utføre. Dersom det ansees som forsvarlig av kommunen og ønskelig av vedtakseier, kan også mer omfattende helsetjenester inkluderes i en BPA-ordning.
Lippestads datter hadde eksempelvis behov for respirator, og dette fikk assistentene opplæring i på Ullevål sykehus. På den måten kunne kommunen og familien føle seg trygge på respiratorbehandlingen. Det kan også legges som krav i en BPA-ordning at én eller flere av BPA-assistentene er faglærte.
Assistanse om natten og assistanse fra flere assistenter samtidig, faller ikke inn under retten til BPA, med mindre det foreligger et kontinuerlig behov for dette. Her blir da dilemmaet hvordan man skal vurdere et slikt behov.
Det kan være nødvendig å vurdere konsekvensene for vedtakseier dersom han eller hun ikke får en slik type oppfølgning, og det vil være essensielt å lytte til spesialistuttalelser.
Det er ingenting i lovverket som er til hinder for at familiemedlemmer skal kunne fungere som assistenter. Samtidig skal det være en forsvarlig distanse mellom vedtakseier og assistent.
For eksempel vil det kunne være utfordrende i tilfeller hvor foreldre fungerer som assistenter for mindreårige barn, og det må derfor gjøres konkrete vurdering for å sikre at tjenesten fortsatt er brukerstyrt.
BPA tildeles normalt ikke for tiden man er i barnehage, på skolen eller på arbeidsplassen. Samtidig er det mange tilfeller hvor det vil være en stor fordel, og hvor kommunen også har en plikt til, å samordne ulike tiltak slik at man kan forholde seg til færrest mulig mennesker.
For en elev med BPA vil det for eksempel kunne være en bedre løsning om det er BPA-assistenten som også assisterte i skoletiden framfor en egen skoleassistent.
Dersom kommunen har valgt å sette bort BPA-ordningen til en leverandør, er det leverandøren som er arbeidsgiver for BPA-assistentene. Kommunen kan sette tydelige krav i konsesjonen dersom det skulle være behov for dette, for eksempel om assistenter må ha fagkompetanse.
Vær også klar over at arbeidsgiver er ansvarlig for å gi opplæring til både assistentene og arbeidsleder. For arbeidsledere skal det gis opplæring i blant annet bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, føring av timer og hvordan sette opp turnusplan. Leverandøren vil også håndtere lønninger, ansettelser og kontrakter.
Ønsker du mer informasjon om BPA? Ta kontakt med oss direkte, så bistår vi deg gjerne. Vi anbefaler deg også å se våre andre webinarer som tar for seg BPA og studentliv, BPA når du er foresatt og verge, BPA og familieliv, BPA ved reise og aktivitet og BPA og minoritetsbakgrunn.
Familien klarte lenge det meste på egen hånd, men da mor ble syk innså de at de behøvde mer hjelp. Med BPA lever Alexander, som har autisme og mild grad av Cerebral
Fredrik er en Stavanger-mann på 26 år, som innimellom liker å spise ute i Stavanger og Sandnes. Han benytter seg av elektrisk rullestol og BPA-assistent. Som rullestolbruker er han avhengig av at
I et koselig, rødt hus med utsikt mot fjorden bor Sam og Margaret med sine tre barn, alle barna med den sjeldne diagnosen Angelmans syndrom. Det er et kjærlig og lekent hjem,
