I regi av advokat Geir Lippestad holdt Prima Assistanse den 10. november et gratis og åpent webinar for de som sitter i kommunalt råd for funksjonshemmede. Seminaret satte fokus på hva både brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og kommunalt råd er, hvordan rådene og deres medlemmer kan jobbe best mulig for å fremme saker og hvordan politikere kan nyttiggjøre seg av funksjonen som rådene har.
Andre deltakere under webinaret var:
- Jørgen Foss – Kommunepolitiker og ansatt i Norges Handikapforbund
- Jørgen Høyem – Politiker i Skaun kommune og BPA-koordinator i Prima Assistanse
- Sadia Jabeen Iqbal – Rådsmedlem og BPA-rådgiver i Prima Assistanse
- Kine Lyngås – Rådsmedlem med personlig BPA-erfaring og BPA-rådsleder i Prima Assistanse
Kort om BPA
BPA er et tilbud om assistanse til personer med et langvarig behov, og det er kommunene som innvilger søknader og tildeler timer. Ettersom BPA er brukerstyrt, er det vedtakseier selv som bestemmer hvem som skal ansettes som assistent, hva assistenten skal bidra med og når. I Kine Lyngås sitt tilfelle er det hun som lager arbeidsplan og som er arbeidsleder. Assistenten hjelper til med blant annet å komme opp om morgenen, med transport til arbeidsplassen og med praktiske oppgaver på fritiden. Kine har to arbeidsplasser, hvorav én er et vikariat hvor hun blir oppringt på kort varsel. Takket være fleksibiliteten som følger BPA, har hun fått muligheten til å kombinere de to jobbene.
Viktig verktøy for likestilling
Norges Handikapforbund har påpekt at BPA er det viktigste hjelpemiddelet for å sikre likestilling og deltakelse i samfunnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kine Lyngås har gjennom BPA blant annet fått muligheten til å studere, utdanne seg til å bli lærer, være aktiv i lokalsamfunnet, være politisk engasjert og leve et selvstendig liv. Hun mener at situasjonen ville vært helt annerledes uten BPA, ettersom hun vil vært avhengig av uføretrygd, ville vært mer innesluttet, trolig bodd i en kommunal leilighet og fått hjelp kun til faste tider. Med BPA har hun kunnet sette seg mål og føle seg likestilt med sin funksjonsfriske bror. Sadia Iqbal, som nå søker om BPA, føler BPA vil gi henne frihet og mulighet til å være seg selv og ikke bli diktert av hjelpebehovet sitt.
Noen utfordringer med BPA
Lovverket er tydelig på at det er kommunene som bestemmer hvordan de skal organisere BPA – om de velger å selv være tjenesteyter eller om de benytter seg av BPA-leverandører. De fleste kommuner velger å enten tilby begge deler eller inngå avtale med private aktører. I slike tilfeller kalles det «fritt brukervalg», ettersom vedtakseier får sjansen til å bestemme om det er kommunen eller en leverandør som skal være ansvarlig for egen BPA-ordning. Et problem som har oppstått, er nedtrappingen av antall private valgmuligheter. Som et eksempel har Viken i siste konsesjon, valgt å trappe ned fra 15 til kun 4 leverandører. Dette begrenser valgfriheten og konkurransen, og kan påvirke tjenestetilbudet. En annen utfordring er kommunenes svært ulike tolkninger av regelverket. Regjeringen har nå tatt dette innover seg og fastslått at BPA-regelverket ikke etterleves etter intensjonen. Det er derfor nedsatt et offentlig utvalg som har som mål å se på årsakene til at det er så vanskelig å tolke regelverket likt. Det er med andre ord også mer en nok av utfordringer for kommunalt råd for funksjonshemmede å ta tak i.
Hva kommunalt råd gjør for funksjonshemmede
Politikere og kommunens administrasjoner mangler ofte nødvendig kunnskap om hva som er viktig for funksjonshemmede, noe som understreker viktigheten av rådene. Alle saker som gjelder denne målgruppen skal innom rådene for innspill eller tilbakemeldinger, i tillegg til at også saker som indirekte vil ha betydning for målgruppen også skal forelegges rådene. Kommunalt råd for funksjonshemmede er hjemlet i kommuneloven § 5-12, noe som innebærer at alle kommuner skal ha et slikt rådgivende organ organisert. Rådene har som hensikt er å dele informasjon, komme med innspill/råd og stille kritiske spørsmål, og består som oftest av politikere og representanter fra brukerorganisasjoner. Bufdir har utformet en veileder som beskriver rådene i større detalj.
Erfaring fra et rådsmedlem
Sadia Iqbal sitter i det sentrale rådet for funksjonshemmede i Oslo. Hun er tillitsvalgt i Norges Handikapforbund og representerer brukerorganisasjonene i sin rolle som rådsmedlem. Funksjonen til rådet er å være et rådgivende organ som også bistår bystyret og byrådene i Oslo kommune (samt de 15 bydelene). Rådet ble opprettet i juni i år, og jobber så langt med å påvirke og svare på høringsnotat, handlingsplaner for funksjonshemmede, boligbehovsplaner og budsjett, samt å komme med innspill til politikere. Rådet samarbeider med politikere for å fremme saker det mener er viktige, hvorav BPA og sparkesykkelsakene er to eksempler. Hun opplever at rådsmedlemmene jobber for de samme viktige sakene, men at de noen ganger har ulike målgrupper og ulike måter å gjøre vurderinger på. Rådet kan selv bringe opp problemstillinger og sender gjerne invitasjoner til ulike byrådsledere om å møte med rådet for informasjonsdeling. En utfordring Sadia og rådet i Oslo har kommet over, er den manglende kunnskapen om funksjonshemmede og diskriminerende holdninger. Knappe 3 – 4 000 har fått innvilget BPA så langt, med en målsetting om 15 000. Dette kan kun bekjempes om man sørger for mer kunnskap, spesielt blant saksbehandlere.
Innspill fra kommunepolitikere
Jørgen Høyem sitter som kommunestyrerepresentant i Skaun kommune, i tillegg til å jobbe som BPA-koordinator. Han har sittet i kommunestyret i litt over et år, og innrømmer at han har lært utrolig mye om BPA og de store forskjellene mellom mennesker med funksjonshemminger etter dette arbeidet og koordinatorrollen. Kanskje har han til og med bekjempet fordommer han ikke var klar over at han hadde. Han har til nå ikke hatt mange saker hvor det lokale rådet for funksjonshemmede har utartet? seg?, og føler det er noe det burde bli flinkere til. I hans øyne har rådet en viktig rolle som rådgivende organ, uansett om det er snakk om skole, arbeid, barnehage eller utbygging. Nå som Skaun kommune skal legge ut anbud for BPA-leverandører, er det spesielt sentralt at rådet har mulighet til å gi tilbakemelding og forhindre at det økonomiske går foran kvaliteten.
Jørgen Foss på sin side er både politiker og ansatt i Norges Handikapforbund. Han har tidligere sittet i bystyret i Oslo og er nå varaordfører i bydel Sagene. Han har et brennende ønske om at hans bydel skal bli den beste for mennesker med nedsatt funksjonsevne å bo i, og han ser på seg selv som en vaktbikkje for å sikre rettighetsfesting. I hans bydel er det ca. 40 BPA-mottakere, som inkluderer en økning på 10 personer det siste året etter et mer proaktivt arbeid for å spre informasjon om ordningen. Jørgen føler at det kan være store forskjeller mellom kommuner og bydeler ettersom det ikke alltid er de som sitter med den rette kompetansen som tar de viktige avgjørelsene. Det trengs mer kunnskap, i tillegg til politikere og et system som gjør det helt tydelig hva som er standarden. Selv er han midt i en prosess i sin bydel med å lage budsjett for 2021, og har ikke fått så mye henvendelser enda med tanke på behovene til funksjonshemmede.
Hva rådene kan gjøre for å fremme sine saker
- Dialog: Det er uhyre viktig at det en god dialog mellom rådet og politikere. Det anbefales å ta kontakt med ordfører og lokalpolitikere for å bli bedre kjent med disse, og å sette av tid til faste møter med disse i løpet av året. Ansatte i kommunens administrasjon kan også gjerne inviteres til rådets møter, inkludert de som jobber med saksbehandling.
- Aktiv rolle: Rådene i Oslo og ellers i landet er veldig ulike. Noen er aktive, andre ikke like mye. Begge deltakende lokalpolitikere i webinaret ønsker råd som er mer frempå, som stiller spørsmål og som passer på at befolkningen og folkevalgte vet at de finnes.
- Synliggjøring: Det er gjerne for lite kunnskap om at det finnes råd for funksjonshemmede i kommunene. Rådet i Oslo har startet sin egen Facebook-gruppe for å nettopp sette seg selv på kartet. Det er også mulig å få møte- og talerett i kommunestyret.
- Tidlig ute: Ofte er avgjørelser allerede tatt før rådene kommer på banen. Det er derfor viktig å være så tidlig ute som mulig. Det anbefales å se etter potensielle saker i lokalavisa, stille spørsmål til folkevalgte og lokaladministrasjonen, hele tiden følge opp og kontakte journalister for informasjon om saker. Jo tidligere rådet blir involvert, jo mer trolig er det at det er mulig å komme med innspill som kan bli tatt med i saksframlegging.
- Bevisstgjøring: Det er viktig at politikere ser på BPA som et likestillingsverktøy og at både politikere og saksbehandler får mer informasjon om hverdagen til funksjonshemmede. På den måten vil det blant annet bli tydeligere for disse hvordan viktige de ulike tjenester er. Ettersom mange kommuner også anser BPA som en dyrere løsning enn kommunale tjenester, men som ikke er tilfellet, er det essensielt å også motarbeide slike oppfatninger.
Lurer du på mer omkring kommunalt råd for funksjonshemmede? Ta kontakt med oss i Prima Assistanse direkte, så bistår vi deg gjerne.
