Webinar om BPA og familieliv

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet 1. januar 2015, og skal bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede. Dette gjelder selvsagt også for barn. Ettersom det er mange foresatte som har spørsmål omkring BPA, holdt Prima Assistanse et webinar om BPA og familieliv i juni. Seminaret var rettet mot foresatte av barn som trenger slik assistanse, og ble holdt i samarbeid med Geir Lippestad og deltakende gjest Jannicke Sivertsen.

Ikke gi opp kampen

Jannicke Sivertsen er styremedlem i Løvemammaene, en organisasjon som jobber for syke og funksjonshemmede barns rettigheter og har bl.a. en aktiv Snapchat-kanal bestående av 12 mødre til alvorlig syke barn. Hennes yngste datter, Ida, har et kontinuerlig hjelpebehov som krever assistanse av to personer til enhver tid. Da familien endelig valgte å søke om BPA var de alle i en situasjon hvor de følte seg utslitte og isolerte. Dessverre ble møtet med kommunen ikke slik som håpet, og søknadsprosessen tok lang tid. Situasjonen har senere bedret seg og familien har fått innvilget BPA, noe som førte til en helt ny hverdag for familien. Jannicke og ektemannen kan være foresatte som ikke er konstant utslitte, og Ida har fått mulighetene til å være den hun selv ønsker. Hun har rett og slett blomstret etter at hun fikk BPA-assistenter og kan klare seg uten foreldre på slep. Jannicke og Løvemammaene har nå opprettet en komité som jobber med BPA i skole og barnehager, med mål om å gjøre denne overgangen smidig for de som har behov for dette. Håpet er at Ida skal få ta med BPA-ordningen på skolen til neste år.

Dialogen med kommunen

Geir Lippestad er advokat, lokalpolitiker og har arbeidet i over 15 år med juridiske problemstillinger knyttet til BPA. Han har også lang personlig erfaring som arbeidsleder for eget barn, Rebecca. Han påpeker at en rekke kommuner er flinke på BPA, men at det også finnes mange som ikke innehar nok kunnskap om ordningen. Selv hadde han ikke hørt om BPA før det ble foreslått for ham i 2005. Beklageligvis vil hvor du bor påvirke om du får innvilget BPA og hvor mange timer, ettersom kommuner (og også bydeler) tolker lovverket ulikt. Det er derfor uhyre viktig at foresatte innhenter nok informasjon om BPA og familieliv, slik at dette kan deles i samtale med kommuner som ikke kjenner regelverket godt nok. Husk at en god dialog med kommunen er svært viktig for å få til beste ordning og tilrettelegging.

Sett deg inn i lovverket

Lovverket er svært komplisert, men heldigvis finnes Rundskriv I-9/2015 som klargjør rettstilstanden, hva har man krav på, dilemmaene omkring hva man ikke har krav på og tilfeller hvor kommunen må gjøre en vurdering. Rundskrivet ble utformet for å forhindre kommunenes ulike tolkning av regelverket, og det er viktig at du som foresatt har lest grundig gjennom dette. Ønsker du å gå enda mer i dybden finnes det også rundskriv fra 2000 og 2005, i tillegg til en opplæringshåndbok utstedt av Helsedirektoratet.

Er BPA og familieliv en god match?

Lippestad innrømmer at han selv var skeptisk i starten. Det å ha fremmede og ufaglærte mennesker i hjemmet virket skremmende, men alle de positive sidene ble fort tydelige. Rebecca kunne endelig leve et aktivt liv og være den beste utgaven av seg selv. Familien kunne også delta i samfunnet og leve et tilnærmet normalt liv. Samtidig finnes det mange ulike tjenestetilbud, hvorav noen eksempler er støttekontakt, avlastningstilbud og BPA. Hver eneste familie er unik, og det er dere selv som må vurdere hva som vil passe deres situasjon best. For noen vil BPA være beste løsning, mens det for andre familier vil være noe annet.

Hvem kan få BPA?

  • Det må foreligge et stort behov for assistanse, 32 timer eller mer per uke, for å ha rett til BPA. I tillegg må det foreligge et langvarig behov på minst to år.
  • Det er mulig å få innvilget BPA også ved behov på 25-31 timer per uke, dersom ikke kommunen kan dokumentere at det er vesentlig dyrere enn andre alternativ.
  • For de som faller utenfor rettigheten til BPA (under 25 timer), er det fortsatt mulig å få dette innvilget. Mange kommuner innvilger BPA selv om man ikke har krav på det. Alle har rett til å få vurdert om BPA er en rette tjenesten etter Helse- og omsorgstjenesteloven.
  • Husk at BPA skal være en avlastning for foresatte med stort avlastningsbehov.

Organiseringen av BPA

Arbeidsleder er ansvarlig for den daglige driften av BPA-ordningen. For barn er det gjerne foreldre som fungerer som arbeidsledere, men det er ikke noen regler som bestemmer hvem som kan ta denne rollen. Som arbeidsleder er du ikke arbeidsgiver, det er det kommunen eller leverandøren av tjenesten som er. De håndterer det praktiske rundt lønn, samt opplæring av deg som arbeidsleder.

BPA-assistenter er ufaglærte som ansettes for å assistere barnet ditt og skal være en avlasting for deg som foresatt. Har barnet behov for mer enn praktisk praktisk assistanse i hverdagen, kan det samtidig kreves at assistenter skal ha spesifikk utdannelse.

Hva kan man bruke BPA-timer til?

Tjenester som omfattes er blant annet personlig assistanse av praktisk og personlig art både i og utenfor hjemmet. Herunder praktisk bistand, opplæring, støttekontakt og avlastning av foreldre med funksjonshemmede hjemmeboende barn. Eksempler som faller inn under BPA og familieliv vil kunne være blant annet:

  • Av- og påkledning
  • Leksehjelp
  • Delta på fritidsaktiviteter
  • Dra på kino med venner
  • Deltakelse på skoleavslutning
  • Stjele godteri fra skapet på kjøkkenet
  • Vannkrig
  • Korte reiser/ferieturer

Det er arbeidsleder som bestemmer hvordan timene skal benyttes, og kommunen skal ikke vurdere hva som er en god eller dårlig aktivitet (såfremt det er innenfor vedtakets rammer og arbeidsmiljølovens bestemmelser). Arbeidsleder kan også velge til hvilken tid de ulike oppgavene skal utføres, og det er mulig å reise utenfor kommunen så lenge det ikke påløper ekstra kostnader.

Spesielle begrensninger

Vær klar over at BPA normalt ikke tildeles i følgende tilfeller:

  • Den tiden barnet er i barnehage, skolen eller SFO. Det er altså i utgangspunktet ikke en rett å ta med BPA inn i skolen, men det stilles samtidig krav til kommunene om å samordne de forskjellige tjenestene. Det kan argumenteres for at en BPA-assistent vil gjøre at det er færre personer for barnet å forholde seg til, og også mer forsvarlig, og i dialog med kommunen vil det ofte være mulig å likevel få godkjent BPA i barnehagen, skolen og/eller SFO.
  • Helsetjenesterfaller ikke inn under rettigheten til BPA, men det kan i noen tilfeller være hensiktsmessig å legge enkelte slike tjenester inn under BPA-ordningen dersom kommunen mener det er forsvarlig og det er ønskelig av foresatte. En gylden regel er at dersom det er noe foresatte selv kan gjøre, kan en assistent også det. Her er det også viktig med dialog med kommunen og tydelige opplærings og oppfølgingsrutiner.
  • Rett til BPA omfatter heller ikke nattjenestereller flere assistenter på en gang – med mindre det er et kontinuerlig behov. Dette vurderes strengt, og dersom barnet ditt har et slik behov er det nødvendig å dokumentere dette. Snakk med leger og få en fagvurdering av konsekvensene slik at barnet får den hjelp det trenger om natten.

Hvordan få hjelp til å søke

Mange kommuner vet ikke nok om BPA og det kan være frustrerende for foreldre når de ikke får hjelp. Løvemammaene og Geir Lippestad får mange spørsmål om hvordan man kan søke, og noen råd er:

  • Få veiledning av enten kommunen eller en leverandør. assistanse av en leverandør. Jannicke følte seg tryggere med veiledning Prima Assistanse.
  • Det er viktig å være tidlig ute – ikke vent til familien er helt utslitt. En kan forvente at søknadsprosessen kan ta lang tid. Må man klage til Fylkesmannen, kan man forvente en behandlingstid fra 6-12 måneder, om ikke lenger. Ikke bare tenk på behovene her og nå, men også et år fram i tid.
  • Bruk tid på å innhente dokumentasjon på behovet. Det anbefales at du snakker med fastlegen, involverte spesialister og liknende som kan beskrive behovet fra et faglig ståsted.

Lurer du på mer omkring BPA og familieliv? Ta kontakt med oss direkte for å få svar på dine spørsmål om å legge til rette for BPA og et godt familieliv.

Behov for en trygg og nær leverandør av BPA-tjenester?

Vi vet at tilgjengelighet er viktig for deg. Helt fra første møte skal du oppleve at vi i Prima Assistanse både er profesjonelle og pålitelige.

Relaterte artikler

gruppebilde av 10 mennesker som sitter i rugbyrullestol inne i en idrettshall

Avdelingsleder i Agder tester rullestolrugby for første gang

Charlotte Tangvald Hansen, avdelingsleder i Prima Assistanse Agder, tester ut rullestolrugby for første gang med Team Hjulius i Kristiansand. Rullestolrugby er en eksplosiv og inkluderende lagidrett som gir mennesker med funksjonsnedsettelser muligheten

Rettighetspraten med Hege Tegler og Geir Lippestad
En podcast om funksjonshemmede og pårørende.
Hold deg oppdatert