Da mamma ble alvorlig syk, bestemte familien seg for å søke om BPA til sønnen
Familien klarte lenge det meste på egen hånd, men da mor ble syk innså de at de behøvde mer hjelp. Med BPA lever Alexander, som har autisme og mild grad av Cerebral
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet 1. januar 2015, og skal bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede. Dette gjelder selvsagt også for barn. Ettersom det er mange foresatte som har spørsmål omkring BPA, holdt Prima Assistanse et webinar om BPA og familieliv i juni. Seminaret var rettet mot foresatte av barn som trenger slik assistanse, og ble holdt i samarbeid med Geir Lippestad og deltakende gjest Jannicke Sivertsen.
Jannicke Sivertsen er styremedlem i Løvemammaene, en organisasjon som jobber for syke og funksjonshemmede barns rettigheter og har bl.a. en aktiv Snapchat-kanal bestående av 12 mødre til alvorlig syke barn. Hennes yngste datter, Ida, har et kontinuerlig hjelpebehov som krever assistanse av to personer til enhver tid. Da familien endelig valgte å søke om BPA var de alle i en situasjon hvor de følte seg utslitte og isolerte. Dessverre ble møtet med kommunen ikke slik som håpet, og søknadsprosessen tok lang tid. Situasjonen har senere bedret seg og familien har fått innvilget BPA, noe som førte til en helt ny hverdag for familien. Jannicke og ektemannen kan være foresatte som ikke er konstant utslitte, og Ida har fått mulighetene til å være den hun selv ønsker. Hun har rett og slett blomstret etter at hun fikk BPA-assistenter og kan klare seg uten foreldre på slep. Jannicke og Løvemammaene har nå opprettet en komité som jobber med BPA i skole og barnehager, med mål om å gjøre denne overgangen smidig for de som har behov for dette. Håpet er at Ida skal få ta med BPA-ordningen på skolen til neste år.
Geir Lippestad er advokat, lokalpolitiker og har arbeidet i over 15 år med juridiske problemstillinger knyttet til BPA. Han har også lang personlig erfaring som arbeidsleder for eget barn, Rebecca. Han påpeker at en rekke kommuner er flinke på BPA, men at det også finnes mange som ikke innehar nok kunnskap om ordningen. Selv hadde han ikke hørt om BPA før det ble foreslått for ham i 2005. Beklageligvis vil hvor du bor påvirke om du får innvilget BPA og hvor mange timer, ettersom kommuner (og også bydeler) tolker lovverket ulikt. Det er derfor uhyre viktig at foresatte innhenter nok informasjon om BPA og familieliv, slik at dette kan deles i samtale med kommuner som ikke kjenner regelverket godt nok. Husk at en god dialog med kommunen er svært viktig for å få til beste ordning og tilrettelegging.
Lovverket er svært komplisert, men heldigvis finnes Rundskriv I-9/2015 som klargjør rettstilstanden, hva har man krav på, dilemmaene omkring hva man ikke har krav på og tilfeller hvor kommunen må gjøre en vurdering. Rundskrivet ble utformet for å forhindre kommunenes ulike tolkning av regelverket, og det er viktig at du som foresatt har lest grundig gjennom dette. Ønsker du å gå enda mer i dybden finnes det også rundskriv fra 2000 og 2005, i tillegg til en opplæringshåndbok utstedt av Helsedirektoratet.
Lippestad innrømmer at han selv var skeptisk i starten. Det å ha fremmede og ufaglærte mennesker i hjemmet virket skremmende, men alle de positive sidene ble fort tydelige. Rebecca kunne endelig leve et aktivt liv og være den beste utgaven av seg selv. Familien kunne også delta i samfunnet og leve et tilnærmet normalt liv. Samtidig finnes det mange ulike tjenestetilbud, hvorav noen eksempler er støttekontakt, avlastningstilbud og BPA. Hver eneste familie er unik, og det er dere selv som må vurdere hva som vil passe deres situasjon best. For noen vil BPA være beste løsning, mens det for andre familier vil være noe annet.
Arbeidsleder er ansvarlig for den daglige driften av BPA-ordningen. For barn er det gjerne foreldre som fungerer som arbeidsledere, men det er ikke noen regler som bestemmer hvem som kan ta denne rollen. Som arbeidsleder er du ikke arbeidsgiver, det er det kommunen eller leverandøren av tjenesten som er. De håndterer det praktiske rundt lønn, samt opplæring av deg som arbeidsleder.
BPA-assistenter er ufaglærte som ansettes for å assistere barnet ditt og skal være en avlasting for deg som foresatt. Har barnet behov for mer enn praktisk praktisk assistanse i hverdagen, kan det samtidig kreves at assistenter skal ha spesifikk utdannelse.
Tjenester som omfattes er blant annet personlig assistanse av praktisk og personlig art både i og utenfor hjemmet. Herunder praktisk bistand, opplæring, støttekontakt og avlastning av foreldre med funksjonshemmede hjemmeboende barn. Eksempler som faller inn under BPA og familieliv vil kunne være blant annet:
Det er arbeidsleder som bestemmer hvordan timene skal benyttes, og kommunen skal ikke vurdere hva som er en god eller dårlig aktivitet (såfremt det er innenfor vedtakets rammer og arbeidsmiljølovens bestemmelser). Arbeidsleder kan også velge til hvilken tid de ulike oppgavene skal utføres, og det er mulig å reise utenfor kommunen så lenge det ikke påløper ekstra kostnader.
Vær klar over at BPA normalt ikke tildeles i følgende tilfeller:
Mange kommuner vet ikke nok om BPA og det kan være frustrerende for foreldre når de ikke får hjelp. Løvemammaene og Geir Lippestad får mange spørsmål om hvordan man kan søke, og noen råd er:
Lurer du på mer omkring BPA og familieliv? Ta kontakt med oss direkte for å få svar på dine spørsmål om å legge til rette for BPA og et godt familieliv.
Familien klarte lenge det meste på egen hånd, men da mor ble syk innså de at de behøvde mer hjelp. Med BPA lever Alexander, som har autisme og mild grad av Cerebral
Fredrik er en Stavanger-mann på 26 år, som innimellom liker å spise ute i Stavanger og Sandnes. Han benytter seg av elektrisk rullestol og BPA-assistent. Som rullestolbruker er han avhengig av at
I et koselig, rødt hus med utsikt mot fjorden bor Sam og Margaret med sine tre barn, alle barna med den sjeldne diagnosen Angelmans syndrom. Det er et kjærlig og lekent hjem,