Prima Assistanse holdt den 25. mars et webinar om BPA. De tre bokstavene i BPA står for brukerstyrt personlig assistanse, og hensikten med webinaret var å gi en bredere innsikt i hva BPA er, hvem som har rett på det og hvordan det fungerer.
Webinaret ble ledet av operasjonell leder i Prima Assistanse, Kristoffer Engelschiøn. Med seg på laget hadde han kollega og fagansvarlig for BPA, Aina Hatletvedt, samt avdelingsleder og juridisk konsulent, Linn Støhle. Personlige erfaringer ble delt av Lars Ivar Eilerås, Kine Lyngås og Hege Tegler.
Hva er brukerstyrt personlig assistanse?
BPA er en ordning for personer som har behov for assistanse i hverdagen. Det kan være en funksjonshemming eller andre årsaker som gjør at det er behov for praktisk assistanse i hverdagen, for å kunne leve et aktivt og selvstendig liv. BPA er også avlastning for foreldre som har barn med behov for en slik assistanse. Regjeringen har vært tydelig både i lovverk, forarbeider og rundskriv om at BPA skal fungere som et likestillingsverktøy som skal muliggjøre deltakelse i yrkeslivet, utdanning og et aktivt og selvstendig liv.
Assistanse i hverdagen kan være alt fra bistand til å lage mat, handle, trene, være sosial: kort fortalt både praktisk og personlig assistanse. Til vanlig er det kanskje andre som står for dette – enten hjemmesykepleie, praktisk bistand (hjemmehjelp), støttekontakt eller avlastningstilbud. Alt det som ytes gjennom disse tjenestene kan ofte samles under en BPA-ordning.
Arbeidsleder
I en BPA-ordning er det viktig og pålagt med en arbeidsleder som tar ansvar for og organiserer hverdagen. En arbeidsleder er en form for daglig leder i den forstand at dette er personen som holder styr på alt fra å ansette assistenter til å gi assistenter opplæring i spesifikke gjøremål, lage arbeidslister og bestemme arbeidsoppgaver til assistentene. Opplæring i oppgavene til en arbeidsleder gis av BPA-leverandøren, da det er deres ansvar å sikre arbeidslederen god nok opplæring og oppfølging.
Prima Assistanse har for eksempel ansvar for opplæring, veiledning og oppfølging av arbeidsledere, og har for assistenter ansvar for lønn og pensjon – alt det praktiske. Oversikt over den daglige driften er arbeidsleder sitt ansvar, men Prima Assistanse er opptatt av at arbeidsledere ikke skal føle at de står alene. Det er derfor jevnlig oppfølging av arbeidsledere.
Hvem kan få BPA?
Alle som har et assistansebehov, kan få vurdert BPA. Kravene er som følger:
- Er du under 67 år?
- Har du et langvarig assistansebehov, altså over 2 år?
- Har du behov for assistanse i mer enn 25 timer per uke?
Svarer du ja på alt dette, ligger du innenfor de rettighetsfestede kravene for å få innvilget BPA. Også om du har behov for mindre enn 25 timer per uke kan det vurderes av kommunene, men dette er basert på skjønn.
I tillegg er det nødvendig å avklare om du selv eller noen som kjenner deg, kan fungere som arbeidsleder (ektefelle, familiemedlem, venn, barn over 18 o.l.)? Vær også klar over at det er krav til forsvarlighet – om du gjennom en BPA-ordning vil få den assistansen som er helsemessig forsvarlig og nødvendig for deg og om det vil kunne sikres et godt arbeidsmiljø for assistentene.
Brukererfaringer: Betydningen av BPA
Lars Ivar Eilerås gikk på agronomstudie da han i anledning en tur til utlandet gikk i søvne og hadde et stygt fall. Han var i starten veldig negativt innstilt på hva det ville bety å ha behov for assistanse fra andre mennesker resten av livet, men tidlige positive opplevelser med BPA ga ham et nytt perspektiv på situasjonen. Den tilrettelagte assistansen ga ham rom til å være bror, sønn, kollega og venn, og han opplevde å bli likestilt med jevnaldrende. BPA har gitt ham friheten til å leve, og han er i dag markedskoordinator i Prima Assistanse.
Hege Tegler er markedssjef i Prima Assistanse, og er i tillegg mamma til tre barn og arbeidsleder for sin 15-årige datter med cerebral parese og autisme. Avlastning utenfor hjemmet fungerte tidligere dårlig for familien, spesielt da datteren ikke var fornøyd med tilbudet. Utvidet SFO-tilbud der datteren ikke ble godt nok ivaretatt, var heller ikke tilstrekkelig. I dag har datteren 40 BPA-timer i uken, fordelt på tre assistenter. BPA fungerer som den stabile faktoren i hverdagen, og datteren kan selv være med på å bestemme hvilke aktiviteter hun ønsker at assistenten skal være med på. BPA gjør at Hege kan stå i jobb, og at hun får tid til å være en god mamma for alle barna.
Kine Lyngås, leder for BPA-rådet i Prima, har hatt BPA siden hun var 12 år. Hennes behov har endret seg over tid, fra å være ganske selvhjulpen til etter hvert å trenge stadig mer assistanse. De tilbudene kommunen hadde å tilby traff en 12 år gammel jente dårlig, og BPA stod raskt frem som det tydelig beste alternativet. BPA betyr frihet til å leve livet slik hun ønsker. God dialog med kommunen har ført til at det som begynte som et lavt antall innvilgede timer, har økt i takt med hennes behov. Fra hun fylte 18 har hun selv vært arbeidsleder for egen BPA-ordning.
Hvordan søke BPA?
En BPA-søknad sendes til kommunen din. Prima Assistanse oppfordrer alle som skal søke om å gjøre følgende:
- Sende en skriftlig søknad som beskriver assistansebehovet i detalj. Beskriv gjerne døgnet ditt, inkludert alle aktiviteter i og utenfor hjemmet. Et døgnhjul er et godt verktøy for å skape en god oversikt over døgnet ditt, og du kan gjerne benytte deg av vår mal. Send en forespørsel til [email protected] så bistår vi deg.
- Presentere deg selv, hva du er opptatt av og hvilke behov du har.
- Lage gjerne en kladd før du skriver søknaden.
Hvor mange timer skal du søke om? Ta utgangspunkt i hvor mange timer du trenger i løpet av et år, inkluder syke- og feriedager. Det er nødvendig å supplere informasjonen i søknaden din med uttalelse fra spesialister, helsetjenester, skole og lignende. Det er veldig viktig at søknaden er nøye og detaljert utfylt, da denne legger grunnlaget for hele saken din.
Prima Assistanse kan gi deg juridisk rådgiving, støtte, veiledning, tips og råd. Ring oss eller send en e-post – vi bistår deg gjerne!
