Refleksjoner etter BP-hvA
Sammen med Geir Lippestad har jeg fått reise over store deler av Norge med konseptet BP-hvA. Et informasjonsmøte der Prima Assistanse inviterer politikere, kommunale saksbehandlere og de som er i behov av kommunale tjenester for å snakke om lovverket rundt Brukerstyrt personlig assistanse – BPA.
Jeg har møtt mange politikere og saksbehandlere på veien, og mitt inntrykk er at alle ønsker å levere gode tjenester til innbyggerne i deres kommune. Samtidig ser vi at forvaltingen av BPA ikke alltid er i tråd med rundskriv og rettigheten.
Tekst av: Hege Tegler
3-parts samarbeid
Som leverandør samarbeider vi godt med både kommuner der vi har konsesjon og kunder som velger oss som leverandør.
For kommunen skal vi levere BPA som samsvarer med konsesjonsvilkår og vedtakene den enkelte har fått. Vi skal rapportere på brukte timer og sørge for at assistenter får lønn og at arbeidsmiljøet er forsvarlig.
For kundene våre skal vi sørge for god opplæring, tilgjengelige systemer, bistand i rekrutteringsprosesser og en kontaktperson som kjenner deg og dine ønsker.
Vi er opptatt av å ivareta B-en i BPA, nemlig at det er den med assistansebehovet som skal være sjef i eget liv.
Som leverandør kommer vi tett på kunder i ulike livssituasjoner. Noen har fått tilstrekkelige vedtak, andre står i lange kamper med kommunen for å få nok timer til å leve de livene de vil leve.
BPA og menneskerettigheter
Funksjonshemmede er blant de mest diskriminerte i samfunnet.
CRPD er FN-konvensjonen til menneskerettighetene til funksjonshemmede.
Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til funksjonshemmede.
BPA handler om menneskerettigheter på flere måter. Først og fremst gir BPA enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne muligheten til å utøve sin rett til selvbestemmelse. Ved å gi funksjonshemmede muligheten til å styre sitt eget assistansebehov, styrkes prinsippet om individuell frihet og autonomi.
Videre understreker BPA retten til likestilling og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelser. Det gir mennesker muligheten til å delta fullt ut i samfunnet ved å tilpasse assistansen til deres spesifikke behov og livsstil, noe som bidrar til å bryte ned barrierer for inkludering.
Gap mellom forventning og forvaltning
På disse arrangementene møter vi mange funksjonshemmede som kjemper for livene sine.
Kjemper for retten til å bo hjemme, kjemper for retten til å bestemme selv i eget liv, kjemper for retten til å være likestilte og få delta i samfunnet. Noen kjemper for å komme seg ut av pleiehjem, andre kjemper for at barna deres skal få bo hjemme med familien.
Vi tror at kompetanseheving på lovverk kan bygge en bro mellom gapet mange funksjonshemmede opplever når de søker om tjenesten BPA. Vi tror at kommunen ønsker å legge til rette for at funksjonshemmede skal få delta i samfunnet på lik linje med andre innbyggere. Selv om BPA ble rettighetsfestet i 2015 er det fortsatt en ny tjeneste for mange kommuner, og en del kommuner trenger opplæring både på menneskerettighetene (CRPD) og hvilken rolle BPA kan spille for at flere funksjonshemmede skal få leve likestilte liv.
Veien videre
Etter nyttår fortsetter vi å reise rundt for å informere om BPA og hva rettigheten betyr – både for forvaltning og for levde liv. Tips gjerne de du kjenner i områdene vi kommer til som trenger faglig påfyll om BPA.
