Ingredienser:
1 stk Brukerstyrt Personlig Assistent
1 stk forhåndskunnskap om hvor godteriet befinner seg
2 stk kreativ tenkning
1 stk anledning
Fremgangsmåte:
Sørg først for at det ikke er noen vitner til stede. På forhånd, ta en rekognoseringsrunde hvor du lokaliserer godteriet. Deretter planlegg aktuell framgangsmåte, og iverksett plan når du vet at kysten er klar.
Husk at bevis er essensielt for å kunne spore tilbake til gjerningspersonen. Så alt godteripapir osv, må pakkes inn i annen emballasje før det kastes i søppelet. Videre er det lettere for foreldre å oppdage at godteriet er blitt tatt, dersom det blir tatt store mengder. Ta derfor litt fra hver enkelt pose, slik at det blir vanskeligere å oppdage at noe har forsvunnet.
Og en ting til. Å spise godteri tar gjerne litt tid. Så sørg for at du har god tid til å nyte fangsten, ellers øker også risikoen for å bli tatt på biologiske bevis som farget tunge, godteriånde osv.
God jakt!
Da jeg var liten stjal jeg ofte godteri fra mine foreldre. Jeg så filmer jeg ikke fikk lov til å se, lagde spagetti de dagene vi egentlig skulle ha fisk til middag, og jukset med leksene. For mange barn er dette mer eller mindre en selvfølge, men når du er avhengig av noen andres armer og bein, så er det ikke det. Jeg fikk muligheten til å være barn, på samme måte som alle andre. Fordi mine foreldre innså at jeg kun trengte én mor og én far.
Så, alle assistentene jeg hadde, fikk streng beskjed om at hvis jeg ønsket å stjele godteri fra skapet, eller lage spagetti når jeg egentlig skulle spise gårsdagens fisk, så skulle de hjelpe meg med å gjøre det. Assistentene mine fikk aldri kjeft for det jeg gjorde. Det var det jeg som fikk ”dessverre”, de gangene jeg ble tatt, i hvert fall.
Dette er intensjonen med BPA, alle har med andre ord rett på de samme primære frihetene som du hadde da du var liten. Inklusiv friheten til å feile, og lære. Vil du vite mer om hvordan jeg hjelper folk med å oppnå frihet til å leve? Ta kontakt med meg ved å klikke her.
Hilsen Ola Schrøder Røyset
