Landslagsskytter Sonja Tobiassen
Mitt liv – mine drømmer – mine valg
Jeg lever med en muskelsykdom som gjør at jeg gradvis mister muskelkraft, som igjen medfører en gradvis lammelse av kroppen min. Dette gjør at jeg har, og har hatt behov for assistanse i mange år nå. Til å begynne med fikk jeg hjemmetjenester, men det viste seg ganske fort at det ikke fungerte så bra for meg siden jeg levde et rimelig aktivt liv.
Jeg har i tillegg vært alenemamma til verdens fineste datter i mange år. Jeg startet opp med BPA i 2004, og har hatt en gradvis økning i timetallet etter hvert som sykdommen har utviklet seg. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en kamp mot systemet for å få nok hjelp. Nå har jeg for første gang siden jeg startet opp med BPA et vedtak på nok timer for å leve et fritt, likeverdig og aktivt liv etter egne ønsker. Det er en fantastisk følelse!
Jeg oppdaget med tilfeldighet skyting, og startet opp som aktiv utøver i desember 2010. Jeg har vært på det norske landslaget siden 2011 og er nå på elitelandslaget i Norges Skytterforbund, https://www.skyting.no/forside-2/skytterlandslaget/utovere/. Det er med en god porsjon ydmykhet og stolthet jeg tar på klærne med Norge på ryggen og representerer Norge. Jeg skyter for en klubb som heter Kalotten Miniatyrskytterlag her hjemme i Tromsø.
Det store målet i år var å delta i Paralympics i Tokyo (Japan) i høst. Jeg har tidligere deltatt i Paralympics i London (England) i 2012 og Paralympics i Rio de Janeiro (Brasil) i 2016. Jeg har i tillegg deltatt i flere EM, VM og på mange NM.
I år er landslagsdrakten min ubrukt og jeg har ikke fått vært ute og representert Norge som tenkt. Det har Covid-19 satt en effektiv stopper for. Som om ikke det er nok har jeg heller ikke kunnet delta på landslagssamlinger eller konkurranser i Norge grunnet dette viruset.
Når livet gir uventede og ekstra utfordringer, må en være kreativ og prøve å finne gode løsninger. Plutselig kunne jeg ikke dra på treningssenteret som jeg normalt bruker, ikke dra i bassenget som vanlig og til tross for skytebane uten så mange andre ble denne også for skummel å bruke.
Løsningen ble å lage et lite treningssenter på soverommet mitt med slynger, nedtrekksapparat, strikk og kosteskaft, boksehansker og balansepute. Her kan jeg trene ved hjelp av tilrettelegging av assistenter og med assistentene. I sommer og høst ble det mange treningsøkter ute på verandaen med strikk og kosteskaft. Jeg har brukt assistenter som motvekt i beinpress, de hjelper meg å dra ned håndtak og justere på vekter på trekk-apparat, de bistår ved tøying, de tilrettelegger ved strikk og kosteskaftstrening m.m.
Jeg har fått meg trådløst nett så jeg kan trene digitalt sammen med andre utøvere på laget, kjøre konkurranser via nett og ha kontakt med landslagssjefen min som bor sørpå.
I tillegg bruker jeg en scatt/simulator til å skyte med hjemme slik at jeg ikke trenger å dra på skytebanen for å få trent skyting. Denne registrerer skuddene via laser og resultatene kommer inn på pcn. Assistentene mine hjelper meg ved forflytning, på med skytterjakke, skytterbriller, monterer skytebord, de løfter våpenet på plass og skrur på det ved behov, samt lader det for hvert skudd. Jeg bruker assistentene både her hjemme, og når jeg reiser ut for å representere Norge ved internasjonale konkurranser.
Uten assistanse hadde jeg ikke klart å drive med skyting på toppidrettsnivå.
