Karl Henriksen – diskriminering

Tekst: Tamarin Varner

Jeg møter Karl Henriksen en kald vinterdag. Han tar meg imot utenfor hjemmet sitt og vi går inn i varmen.
Han har dessverre opplevd det mange funksjonshemmede nesten daglig opplever, nemlig hverdagsdiskriminering. Og i dette tilfelle i stemmelokalet under valget 2023. Men aller først skal vi få bli litt kjent med Karl.

Karl er 67 år og er blitt pensjonist i år. Han har en sjelden muskelsykdom, som gjør at han har mistet gangen.  «I det siste har jeg blitt mye dårligere. Jeg havnet på sykehuset og som følge av en operasjon mistet jeg i tillegg kraften i armene. »
Han bor sammen med konen og en skjønn liten hund i enebolig og har tre voksne barn som er flyttet ut. Nå er han bestefar til seks barnebarn mellom 4-27 år.
Karl er veldig interessert i politikk og har vært veldig engasjert i foreningen for muskelsykdom.
«Jeg er også sittet åtte år i rådet for funksjonshemmede i kommunen» sier han.

 

BPA

Han forteller at han var en av de første som fikk BPA og har hatt det siden 2001. I dag har han tre faste assistenter, og alle har ulike nasjonaliteter. I tillegg har han tilkallingsassistenter. Selv om Karl i dag er begrenset fra å gjøre ting han gjorde før, kan han mye og er opptatt av å lære det fra seg.
«Jeg synes det er viktig at assistentene kjenner hverandre, at de har det bra på jobb og at vi kan lære mye av hverandre.» Han har ansatt flere assistenter fra ulike land og ser på de som en stor internasjonal familie.

 

ENGASJERT

Karl er veldig interessert i politikk og har vært veldig engasjert i foreningen for muskelsykdom.
«Jeg er også sittet 8 år i rådet for funksjonshemmede i kommunen.»

I Norge har alle over 18 år stemmerett. Dette er viktig for at samfunnet skal gå rundt. Mange har gjerne en hjertesak de ønsker å kjempe for, og Karl er opptatt av at alle blir behandlet med respekt. Dette gjelder også assistentene hans.

Valget 2023

Da Karl skulle stemme i september 2023 på Askøy ble assistenten hans avvist i døren av en kvinnelig vakt. Han fikk beskjed om at han kunne få stemme, men assistenten fikk ikke være med inn. En fra stemmelokalet kunne bistå han dersom det var behov. Her var det ingen diskusjon. Hun var fast bestemt på at det ikke var lov å ta med andre enn nærmeste familie.

«Jeg fortalte at min personlige assistent er en mye nærere person enn vakten i stemmelokalet og at jeg ønsket heller å ha han med inn. Assistenten har taushetsplikt og har skrevet under på det. Det har ikke vaktene i stemmelokalet. Hadde assistenten gått videre og sagt det til noen, så hadde han fått sparken»

Det endte med at vakten i stemmelokalet måtte hjelpe Karl.

«Hun hjalp meg med å ta ned stemmeseddel, men når jeg hadde fylt den ut og var klar var hun borte. Jeg ropte etter henne og sa at jeg var ferdig, men hun hadde dratt igjen gardinen og gått for å hjelpe noen andre.
Etter hvert kom hun tilbake og jeg fikk stemt, men denne hendelsen var så ubehagelig at neste gang kommer jeg ikke til å stemme hvis ikke det blir endringer.»

 

Karl følte at assistenten ble urettferdig behandlet når han ble avvist og synes det er viktig å få frem at det ikke bare er han selv som er viktig her.

- «Jeg hater urettferdighet og godtar ikke at assistentene mine blir behandlet dårlig.

 

Han er helt avhengig av hjelpen fra assistentene som er hans armer og bein. Når de behandler assistentene dårlig, behandler de også han dårlig.

Karl skyter inn at «Det er ikke Askøy kommune sin feil, men valgstyret på Askøy. De må lære seg hva BPA og personlig assistent er. Assistenter gjør en veldig viktig jobb, og det bør anerkjennes. På valgkortet står det at man kan bestemme selv hvem man vil ha med til å hjelpe. Det burde de i valglokalet vite.»

I ETTERTID

Karl skrev et innlegg om hendelsen i lokalavisen og ble kontaktet av en i Askøy kommune.
Stig Abrahamsen, leder for valgstyret i Askøy hadde lest innlegget og ville ta saken videre.
«Etter dette fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å være med på et forskningsprosjekt om akkurat den problemstillingen.

Fem personer fra ulike kommuner ble intervjuet til prosjektet. Karl tenker at det kan resultere i at det sannsynligvis vil bli mer presisert hvordan folk skal bli behandlet i valglokalet.

 

Hva tror du saken har hjulpet til med for fremtiden?

«Jeg tror ikke dette kommer til å skje igjen på Askøy siden Stig skal ta det opp i valgstyret.»

Om dette blir bedre i resten av landet tror Karl er situasjonsbetinget. «Hvis det blir tatt opp på riktig måte, som det er lovet og går til sentrale myndigheter, så tror jeg det vil det være til hjelp for andre.»

Dette er en av grunnene til at det viktig at slike folk som Karl tørr å stå opp for seg og andre med funksjonshemning.