Innføring i BPA for deg som sitter i kommunalt råd for funksjonshemmede (17.nov)

I regi av advokat Geir Lippestad holdt Prima Assistanse den 17.november et gratis og åpent webinar for de som sitter i kommunalt råd for funksjonshemmede. Seminaret satte fokus på hva brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og et kommunalt råd er, hvordan rådene og deres medlemmer kan jobbe best mulig for å fremme saker og hvordan politikere kan nyttiggjøre seg av funksjonen som rådene har.

Også deltakende under webinaret var:

• Jørgen Foss – Kommunepolitiker og ansatt i Norges Handikapforbund
• Jørgen Høyem – Politiker i Skaun kommune og BPA-koordinator i Prima Assistanse
• Celina Sjøberg – Rådsmedlem med barn med BPA og styremedlem i Handikappede barns foreldreforening
• Kine Lyngås – Rådsmedlem med personlig BPA-erfaring

Kort om BPA

BPA er en måte å organisere tjenester på for funksjonshemmede med stort og langvarig assistansebehov. Det er en form for praktisk bistand som kan gis i form av blant annet personlig stell, egenomsorg og/eller samfunnsdeltakelse. Vet et behov på minst 32 timer i uken, er BPA rettighetsfestet, mens det ved et behov på minst 25 timer kan innvilges såfremt kommunen ikke kan dokumentere at det er en vesentlig dyrere løsning enn andre tjenester. Det er også mulig å få innvilget BPA ved behov på mindre enn 25 timer per uke, men er da avhengig av kommunens syn på saken. Det er i tillegg nødvendig å ha et vedvarende behov som strekker seg over mer enn 2 år. Kommunene fatter vedtak om BPA, bestemmer timeantall og setter rammene for ordningene, og bestemmer videre om det kun skal være kommunen som tilbyr tjenestene eller om det skal gjøres avtaler med private BPA-leverandører. Det er kommunen eller leverandør som er arbeidsgiver for brukerstyrte personlige assistenter, mens vedtakseier (eller nærmeste) er arbeidsleder og derav bestemmer hva, når og hvor bistand skal ytes (i tillegg til hvem som skal ansettes som assistenter).

Viktig verktøy for likestilling

Tanken bak BPA er at det skal være et verktøy som gjør det mulig å ta kontroll over eget liv og å være så selvstendig som mulig. Kine Lyngås er arbeidsleder i egen BPA-ordning og mottar assistanse hele døgnet. I hennes tilfelle har kommunen gjort en avtale med en privat leverandør, som derav har arbeidsgiverrollen. Selv er hun ansvarlig for å sette opp arbeidsplaner, som inkluderer oppgaver for assistentene. For henne betyr BPA muligheten til å leve et tilnærmet normalt liv hvor hun kan være så aktiv som hun ønsker. Da hun studerte, fikk hun for eksempel blant annet bistand til å spise frokost, av- og påkledning, reise til forelesning, åpne dører og deltakelse på studierettede utflukter. Ikke minst har hun takket være BPA større kontroll over egen hverdag, ettersom hun bestemmer hvem hennes assistenter er, når de skal komme for å yte bistand, hvordan bistanden skal ytes og hvor. Med BPA følger det frihet til å være seg selv og til å leve som alle andre. Det har også gjort at hun har kunnet sette seg mål og oppfylle disse. Hun kan bo i egen bolig, tatt en lærerutdannelse og kan nå stå i en fast stilling. Det er viktig å huske på at å leve et liv er mer enn de grunnleggende behovene, og BPA bidrar til å sikre at man kan leve kontra å overleve. For Celina Sjøberg, som er mor til et barn med BPA, gjør BPA at hun kan være en mor, kone og venninne, mens tenåringsdatteren får sjansen til å være aktiv og bli selvstendig uten å ha foresatte rundt seg kontant.

Noen utfordringer med BPA

Lovverket er tydelig på at det er kommunene som bestemmer hvordan de skal organisere BPA – om de velger å selv være tjenesteyter eller om de benytter seg av BPA-leverandører. De fleste kommuner velger enten å tilby begge deler eller å inngå avtale med private aktører. I slike tilfeller kalles det «fritt brukervalg», ettersom vedtakseier får sjansen til å bestemme om det er kommunen eller leverandørene som skal være ansvarlig for BPA-ordningen. Et problem som har kommet til syne, er nedtrappingen av antall private aktører. Eksempelvis har Viken i siste konsesjon, valgt å trappe ned fra 15 til kun 4 leverandører. Dette begrenser valgfriheten og konkurransen, og kan påvirke tjenestetilbudet. En annen utfordring er kommunenes svært ulike tolkninger. Regjeringen har nå tatt dette innover seg og fastslått at BPA-regelverket ikke etterleves etter intensjonen. Det er derfor nedsatt et offentlig utvalg som har som mål å se på årsakene til at det er så vanskelig å tolke regelverket likt. I tillegg er det en utfordring at kommune både vurderer og betaler BPA-ordninger. Dette kan føre til avslag eller færre timer enn det er behov for, ettersom det også vil foreligge finansielle hensyn fra kommunens side.

Hva kommunalt råd gjør for funksjonshemmede

Politikere og kommunens administrasjoner mangler ofte nødvendig kunnskap om hva som er viktig for funksjonshemmede , noe som understreker viktigheten av rådene. Alle saker som gjelder denne målgruppen skal innom rådene for innspill eller tilbakemeldinger, i tillegg til at også saker som indirekte vil ha betydning for målgruppen også skal forelegges rådene. Kommunalt råd for funksjonshemmede er hjemlet i kommuneloven § 5-12, noe som innebærer at alle kommuner skal ha et slikt rådgivende organ organisert. Rådene har som hensikt er å dele informasjon, komme med innspill/råd og stille kritiske spørsmål, og består som oftest av politikere og representanter fra brukerorganisasjoner. Bufdir har utformet en veileder som beskriver rådene i større detaljErfaring fra et rådsmedlem

Erfaring fra et rådsmedlem

Celina Sjøberg sitter i kommunalt råd der hun bor, og har engasjert seg i funksjonshemmedes rettigheter ettersom hun ønsker at hennes egen datter skal ha like muligheter som alle andre. Hun startet i styret til Handikappede barns foreldreforening (HBF) og er nå i sin andre periode i kommunalt råd. Ved siden av å gi innspill, står rådet fritt til å ta opp saker det føler er aktuelle i kommunen. Dette gjøres på eget initiativ eller etter forespørsel fra brukerorganisasjoner, og noen av sakene Celina og rådet jobber med for tiden er tilrettelegging i skolen, BPA til barn og universell utforming. De ber politikere om orientering, innhenter tall og inviterer kommuneansatte og politikere til møte med rådet. Sistnevnte er spesielt viktig for budsjettforståelse, noe mange rådsmedlemmer ofte ha behov for opplæring i. Et råd hun har til de som nettopp har startet som rådsmedlemmer, er å gjøre seg kjent med hva man som medlem og råd har mandat til. Rådet skal være et rådgivende organ for politikere, og da er det også viktig å gjøre seg kjent med hvem disse er, i tillegg til hvem som sitter i administrasjonen. Hun mener det er spesielt viktig å få fram hva BPA er for politikere.

Innspill fra kommunepolitikere

Jørgen Foss er både politiker og ansatt i Norges Handikapforbund. Han har tidligere sittet i bystyret i Oslo og er nå varaordfører i bydel Sagene. Han har et brennende ønske om at hans bydel skal bli den beste for mennesker med nedsatt funksjonsevne å bo i, og ser på seg selv som en vaktbikkje for å sikre rettighetsfesting. I hans bydel er det ca. 40 BPA-mottakere, men med en økning på 10 personer det siste året etter et mer proaktivt arbeid for å spre informasjon om ordningen. Jørgen føler at det kan være store forskjeller mellom kommuner og bydeler ettersom det ikke alltid er de som sitter med den rette kompetansen som tar de viktige avgjørelsene. I tillegg er det kanskje ikke mange saker i året i hver kommune, noe som gjør at det foreligger lite erfaring med tolkning av et komplisert regelverk. Det trengs mer kunnskap om BPA, i tillegg til politikere og et system som gjør det helt tydelig hva som er standarden. Han mener derfor at rådene har en stor oppgave foran seg når det kommer til å fremsnakke BPA og spre informasjon om hva det er.

Jørgen Høyem på sin side sitter som kommunestyrerepresentant i Skaun kommune, i tillegg til å jobbe som BPA-koordinator. Han har sittet i kommunestyret i litt over et år. Han mener kunnskap er med på å bekjempe fordommer, og føler at alle kommuner burde ha som ambisjon å være best mulig bosted for alle. Han ønsker gjerne at rådene skal involveres så tidlig som mulig, ettersom det er viktig å få innspill fra disse når saker utredes.

Hva rådene kan gjøre for å fremme sine saker

• Bli kjent med systemet: For å kunne fremme saker, er det nødvendig å vite hvordan systemet er bygd opp. Sett deg inn i alle de ulike elementene, som hvem som er saksbehandlere, hvilke utvalg dere får saker fra, hvem som er gruppeledere og liknende. Folkevalgteopplæringen er det også viktig å få med seg.
• Informasjonssanking: Det er viktig å finne ut av hva som er status quo i kommunen din. Finn informasjon om hvor dere er i dag, om det er godt nok og hvor dere ønsker å være. Snakk gjerne med leverandører, politikere, interesseorganisasjoner og administrasjonen for mer detaljer. Det er også minst like viktig å gjøre deg kjent med hva ulike lovverk sier. Se for eksempel BPA-rundskrivet fra regjeringen eller CRPD. Dette er gode ressurser å ta i bruk når dere blir spurt om råd eller når det skal utformes uttalelser.
• Nettverksbygging: Bli kjent med alt fra ordfører til politikere og saksbehandlere. Inviter gjerne alle politikerne til samtale med rådet. Etter hvert som rådet blir bedre kjent med politikerne i kommunen, er det enklere å komme i kontakt med den enkelte.
• Aktivt engasjement: Rådene i Oslo og ellers i landet er veldig ulike. Noen er aktive, andre ikke like mye. Begge deltakende lokalpolitikere i webinaret ønsker råd som er mer frempå, stiller spørsmål og passer på at befolkningen og folkevalgte vet at de finnes.
• Synliggjøring: Det er gjerne for lite kunnskap om at det finnes råd for funksjonshemmede i kommunene. Benytt sjansen til å sette rådet på kartet ved å dra på offentlige møter, hils på politikere i pausene, besøk tjenestetilbydere som er viktige for funksjonshemmede, still spørsmål og vær synlige i debatter.
• Tidlig ute: Ofte er avgjørelser allerede tatt før rådene kommer på banen. Det er derfor viktig å være så tidlig ute som mulig. Det anbefales å se etter potensielle saker i lokalavisa, stille spørsmål til folkevalgte og lokaladministrasjonen, hele tiden følge opp og kontakte journalister for informasjon om saker. Jo tidligere rådet blir involvert, jo mer trolig er det at det er mulig å komme med innspill som kan bli tatt med i saksframlegging.
• Bevisstgjøring: Det er viktig at politikere ser på BPA som et likestillingsverktøy og at både politikere og saksbehandler får mer informasjon om hverdagen til funksjonshemmede. På den måten vil det blant annet bli tydeligere for disse hvordan viktige de ulike tjenester er. Ettersom mange kommuner også anser BPA som en dyrere løsning enn kommunale tjenester, som ikke er tilfellet, er det essensielt å også motarbeide slike oppfatninger.
• Kommunikasjonskanaler: Det er også sentralt å ha god informasjonsflyt slik at dere vet at uttalelser kommer rett fram. Føler du at uttalelser ikke får tilbakemelding eller blir hørt, kan det være de ikke havner hos rett instans i kommunen.
• Dialog: Ikke alle saksbehandlere vet om rådet eller tenker at f.eks. en utbedring av en skole skal innom der (noe det selvsagt skal). Mange politikere er i tillegg ikke klar over blant annet lovpålagt universell utforming, og vil ofte følge dette opp om de blir oppmerksomme på det. Det er derfor viktig med en god dialog og informasjonsdeling.

Lurer du på mer omkring kommunalt råd for funksjonshemmede? Ta kontakt med oss i Prima Assistanse direkte, så bistår vi deg gjerne.