Tenk deg en vanlig torsdag. Du har vært å handlet. Helt alene. Ingen har kommet med sine velvalgte meninger om hva du skal ha, ingen har blandet seg inn og sagt hva som er sunt eller hva du ikke har godt av. Ingen foreldre som førte deg dit de helst ville, ingen tunge, slitne sukk fra de gamle. Det var heller ingen tanter som på forhånd hadde lovet at de ikke skulle blande seg, men som måtte komme med enkelte sidekommentarer allikevel nettopp fordi de er det de er; tanter. Men på denne torsdagen er de ikke her. Ingen av dem. Du har vært på butikken, alene. Du har ikke handlet mye. Et brød, par yoghurt, en pakke juice og noen gram smågodt til helga. Ikke minst har du latt være å kjøpe melk, noe moren din bestandig kjøpte, men som du nå har funnet ut at du egentlig ikke trenger. Du er 24 år. Du har vært alene på butikken.
I det du kommer ut ser du rundt deg, på de travle menneskene som fyker forbi. De er også alene i sitt oppdrag om å gjøre innkjøp. Det går opp for deg hvor like dere er. Hvor alminnelig det er å handle. Hvor vanvittig kjedelig og ordinær du er blitt. Med det samme fylles du av pur lykke. Det er en helt vanlig torsdag. Du har vært alene på butikken. Og mens din personlige assistent hiver varene inn i bilen, slår det deg at det er dette livet handler om. Frihet. Frihet til å handle alene!
Hilsen Sofie
BPA-rådgiver i Prima Assistanse
