BPA som likestillingsverktøy for barn

Innledning

For mange, både barn og voksne med nedsatt funksjonsevne, er Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) et viktig hjelpemiddel for både å sikre praktisk og personlig bistand, men også et meningsfylt og aktivt liv med deltakelse i samfunnet. Stortinget har, da de rettighetsfestet BPA som en kommunal omsorgstjeneste i 2015, kommet med en god definisjon på hva BPA er. Her defineres BPA som: «Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om personlig assistanse angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistansen skal gis.». I denne artikkelen skal vi først se på hva som inngår i BPA og hvem som har rett til BPA. Avslutningsvis skal vi se på hvordan BPA kan brukes som et likestillingsverktøy for barn og unge.

Hva inngår i BPA og hvem har rett på BPA?

Det følger av pasient og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 2-1 d første ledd første punktum at den tjenesten som skal tilbys som BPA er «personlig assistanse» etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 3-2 første ledd nr. 6. bokstav b. Det følger her at kommunen skal tilby «personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt». Det uttales i forarbeidene til bestemmelsen praktisk bistand omfatter «egenomsorg og personlig stell» og «hjemmehjelp og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, for eksempel innkjøp av varer, matlaging og vask av klær m.v.»

Videre inngår «opplæring» i personlig assistanse. Opplæring tilsier at timer som brukeren trenger til innføring i bruk av ulike hjelpemidler og aktiviteter skal omfattes. Det uttales i forarbeidene at det vil omfatte «for eksempel opplæring i bruk av hjelpemidler og i dagliglivets aktiviteter i og utenfor boligen, avhengig av brukerens alder, kognitive og fysiske funksjonsevne m.v.». Hvordan timer til opplæring utmåles må dermed vurderes konkret ut fra den enkelte persons behov, og ikke generelt etter hvor lang tid en tenker at opplæring i enkelte hjelpemidler vil ta for en gjennomsnittlig person.

Den siste delen av personlig assistanse begrepet ble dermed «støttekontakt». Støttekontaktordningen må forstås slik at den åpner for at brukeren kan delta i aktiviteter og dagligdagse gjøremål utenfor hjemmet sammen med støttekontakten. I forarbeidene til hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b følger det at: Bistand til å delta i fritidsaktiviteter omfattes også. (…) Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Formålet er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og samvær med andre.

Det er dermed det totale timeantallet av disse behovene som skal legge grunnlaget for om du har rett til BPA etter pbrl. § 2-1 d. For å ha rett til BPA må du ha et «stort og langvarig behov» for disse tjenestene. Et langvarig behov defineres slik at du må ha behov for tjenestene i over 2 år. Et stort behov defineres som et gjennomsnittlig ukes-behov på mer enn 32 timer. Dersom du har et behov på mellom 25-32 timer har du rett til BPA dersom dette ikke medfører vesentlig økte kostnader for kommunen. Selv om du ikke oppfyller disse vilkårene har kommunen en plikt etter helse og omsorgstjenesten til å vurdere om de allikevel bør tilby deg BPA.

Hvordan kan BPA brukes som et likestillingsverktøy for barn?

Videre skal vi diskutere om hvordan BPA kan brukes som et likestillingsverktøy. Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 1 andre ledd at med likestilling menes «likeverd, like

muligheter og like rettigheter». Det må forstås slik at likeverd er integrert og en viktig del av

likestillingsbegrepet. Forarbeidene fremhever at: Likeverd innebærer at enhver skal bli respektert for den man er, uavhengig av biologiske, sosiale og kulturelle forskjeller. «Like muligheter og rettigheter» betyr at alle for eksempel skal ha like muligheter til utdanning, arbeid og inntekt så vel som

tilgang til boliger, varer og tjenester. Et likestillingsverktøy blir dermed et verktøy eller et hjelpemiddel som kan bidra til å fremme likestilling og likeverd slik det er definert over.

Det som særlig gjør at BPA kan være egnet som et likestillingsverktøy, er at en i BPA også skal kunne innberegne timer til opplæring og støttekontakt. Dette sett i sammenheng med at arbeidslederen selv innenfor de tildelte timer kan bestemme hvordan timene skal fordeles, gjør det mulig også å bruke BPA til aktiviteter som kan fremme et aktivt og meningsfylt liv. Dersom man får tildelt nok timer til både å sikre tilfredsstillende praktisk og personlig bistand samt aktiviteter utenfor hjemmet, blir BPA godt likestillingsverktøy.

Men det må også påpekes at slik BPA er utformet i dag, åpnes det i for liten grad for å bruke assistenten i skole, utdanning og i arbeid. Dersom det hadde vært enklere å bruke og styre assistentene også på disse arenaene, ville BPA i større grad kunne bli brukt som et likestillingsverktøy for barn og unge. Dersom en som arbeidsleder har mulighet til å styre hvilke assistenter en vil ha, og dersom en kan få et helhetlig tilbud hvor de samme assistentene også kan være med i skolen, i høyere utdanning eller på jobb, ville BPA fungert bedre som likestillingsverktøy.