Jeg har skrevet flere ganger her på bloggen om at jeg har en datter. Jeg har delt tips til produkter og ting som gjør at jeg kan være en selvstendig mamma. Det jeg ikke har skrevet så mye om er hvordan det er å være en mamma med behov for assistanse i mammarollen.
Selv om jeg er ganske selvstendig som mamma, og kan gjøre mange av oppgavene med Mille selv, så er der fortsatt mange oppgaver som assistentene mine må gjøre for meg. Jeg klarer ikke å løfte Mille inn i bilstolen sin for eksempel, og jeg klarer ikke å bytte bleie på henne lenger. Dersom hun faller så klarer jeg ikke å få henne opp fra bakken for å trøste henne, og jeg kan heller ikke ta fra henne dersom hun har tatt noe hun ikke har lov til å ha. Da løper hun nemlig på andre siden av bordet slik at jeg ikke kommer meg bort til henne. Det er selvsagt ikke noe hyggelig for meg, men samtidig så er jeg så utrolig glad for at jeg har fantastiske assistenter som hjelper meg med det jeg ikke kan gjøre selv.
Jeg bruker Prima Assistanse i min BPA-ordning, og de har vært utrolig flinke til å hjelpe meg å tilrettelegge for at assistanse og mammarollen skal fungere bra sammen.
Når vi er ute på tur og Mille vil leke på et sted hvor jeg ikke kommer til med rullestol, så vet jeg at assistentene mine klarer å holde henne trygg, og at jeg kan se på fra sidelinjen. Det skjærer i hjertet mitt når Mille vil ha meg meg, men det løfter samtidig av 100 kilo av skuldrene mine ved at hun ikke holdes tilbake fra lek og moro fordi jeg har flotte assistenter.
Her er et eksempel på en dag vi var på en lekeplass hvor jeg ikke kom meg til lekeapparatene på grunn av kanter, men at en flott assistent var sammen med henne hele tiden slik at hun fikk lekt med alt hun ville.
Å ha assistenter til å hjelpe til i mammarollen, har absolutt vært utfordrende. Jeg har til tider blitt sjalu, og har følt at Mille har likt assistentene bedre enn meg. Jeg har hatt assistenter som ikke har skjønt rollen sin, og har gjort mye mer enn de skulle, og jeg har hatt assistenter som har virket uenige i min måte å være mamma på. Jeg har hatt oppturer og nedturer, men alt har alltid ordnet seg til slutt. Prima har hjulpet meg med å løse konflikter, og å hjelpe meg med å snakke med mine assistenter om vanskelige ting.
Her er et eksempel på en dag vi var på en lekeplass hvor jeg ikke kom meg til lekeapparatene på grunn av kanter, men at en flott assistent var sammen med henne hele tiden slik at hun fikk lekt med alt hun ville.
I mange situasjoner, så klarer jeg å passe på Mille selv, men kan likevel ikke dra noen steder med henne alene, fordi at jeg ikke klarer å passe på henne dersom det skulle skje noe. Så en ganske stor del av min BPA-ordning, innebærer for mine assistenter å bare holde seg i bakgrunnen, og å være klar til å hjelpe meg om jeg skulle trenge det.
Dette gir meg en ubeskrivelig trygghetsfølelse, og det gir meg rett og slett mulighet til å være en mamma.
(Bildene over her er tatt av Aidafoto.no i regi av Prima Assistanse)
FN-dagen for funksjonshemmede minner oss om at likestilling ikke er en selvfølge. Til tross for fremskritt som BPA, møter mange fortsatt store barrierer i hverdagen. – Grunnleggende rettigheter må kjempes for hver
Charlotte Tangvald Hansen, avdelingsleder i Prima Assistanse Agder, tester ut rullestolrugby for første gang med Team Hjulius i Kristiansand. Rullestolrugby er en eksplosiv og inkluderende lagidrett som gir mennesker med funksjonsnedsettelser muligheten
Martin Sørlie Rogne, en 20 år gammel sportsskytter som bor på Jessheim, deltok i Paralympics i Paris 2024 – en imponerende prestasjon som krever dedikasjon og målrettet arbeid. Han har muskelsykdommen Charcot-Marie-Tooths
