
En jobb som gir mer enn lønn: Oena`s erfaring som BPA-assistent
Å jobbe som brukerstyrt personlig assistent (BPA) er mer enn bare en jobb – det er en mulighet til å gjøre en forskjell i noens hverdag, samtidig som man får en fleksibel

Jeg heter Tamarin Varner og kommer fra Bergen. Jeg har bodd i Oslo i snart seks år, og trives veldig godt her. Jeg er veldig glad i å tegne og male. Jeg har også blitt veldig glad i kortspill, og har blitt en racer på spillet «Idiot». Som de fleste unge voksne benker jeg meg foran TV’en med en god truecrime serie og et glass cola. Jeg kan også anbefale serien «Ghost Adventures».
BPA betyr alt for meg. Jeg har mulighet til å bo for meg selv, og ha en fast jobb. Nå kan jeg endelig invitere familien min på middag uten å være avhengig av deres hjelp. BPA betyr rett og slett at jeg kan leve det livet jeg selv ønsker.
Jeg jobber som BPA-rådgiver i Prima Assistanse. Jeg er med på våre ukentlige BPA-rådsmøter. På disse møtene utveksler vi erfaringer og diskuterer ulike temaer som kan styrke Prima Assistanse. Jeg har vært med å utarbeide en ny ungdomshåndbok, som jeg håper kan hjelpe nye arbeidsledere. Jeg er nå prosjektleder. Hovedfokuset på prosjektet er unge voksne, og hvordan vi kan forbedre leverandørtjenestene til denne aldersgruppen.
Jeg er veldig fornøyd med at BPA-koordinatorene i Prima svarer så raskt de kan. Dette er til god hjelp for meg og mine assistenter. Prima snakker med deg og skreddersyr din ordning akkurat slik du vil ha det. Slagordet «Frihet til å leve» er alltid i sentrum når man skal utarbeide hver enkelt ordning. Det er du som kjenner deg selv best, og dette tar Prima på alvor.

Å jobbe som brukerstyrt personlig assistent (BPA) er mer enn bare en jobb – det er en mulighet til å gjøre en forskjell i noens hverdag, samtidig som man får en fleksibel

Hannah Lunden og Lars Ivar Eilerås, begge rullestolbrukere, syklet 160 km fra Gjerstad til Kristiansand sammen med sine BPA-assistenter for å samle inn penger til TV-aksjonen 2025.

Altfor ofte snakker vi om personer med funksjonsnedsettelser som en gruppe med behov – ikke som mennesker med etterspurt kompetanse. Det er på høy tid at vi vrir samtalen. Ikke bare fordi