Funksjonsassistanse, assistanse i arbeidslivet

I regi av Geir Lippestad og i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen, holdt Prima Assistanse i oktober et gratis webinar om funksjonsassistanse. Deltakende var også statssekretær Saida Roshni Begum fra fra Arbeids- og sosialdepartementet, Trond Sindre Hjørnevik fra NAV Hjelpemiddelsentralen, samt mottakere av funksjonsassistanse Heide og Henriette Seminaret satte fokus på funksjonsassistanse og hvordan denne ordningen kan øke arbeidsdeltakelsen for funksjonshemmede som i dag står utenfor arbeidslivet.

Dagens situasjon

I henhold til tall fra SSB, var det i 2019 hele 104 000 funksjonshemmede som ønsket å komme seg ut i arbeidslivet, men som ikke fikk muligheten. I dag er det kun 41-45% funksjonshemmede som er sysselsatte, og i henhold til statssekretær Saida Roshni Begum viser det seg at tallene nå går i feil retning for første gang på ti år. Dette er et resultat av færre arbeidsplasser hvor utsatte grupper sviktes mest, primært grunnet pandemien. Det har vært politiske initiativ over mange år for å gjøre noe med problemstillingen, som for eksempel inkluderingsdugnaden, men som likevel ikke har resultert i økt prosentandel funksjonshemmede i arbeidslivet.

Ifølge statssekretær Saida Roshni Begum er det satt av 825 millioner til arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet for 2021. Inn under dette faller en styrking av inkluderingsdugnaden. Brukerorganisasjoner har sendt innspill om at det må bli større fokus på fullføring av utdannelse og tydeliggjøring av tilbudene som finnes. I tillegg bør det gjøres enklere og raskere å få innvilget ordninger og støttetiltak.

Hva er funksjonsassistanse?

Hensikten med funksjonsassistanse er å få flere funksjonshemmede ut i arbeid. Gjennom en slik ordning vil tjenestemottakeren få praktisk hjelp av en assistent slik at han/hun vil kunne arbeide som normalt. Det er med andre ord et hjelpemiddel for å sikre arbeidsdeltakelse. Det finnes eksempler på en rekke ulike yrker hvor funksjonsassistanse har blitt innvilget, som blant annet for lastebilsjåfører, lærere, selgere, foredragsholdere og kunstnere.

Det er samtidig noen vilkår som må oppfylles:

• Funksjonshemming: Ordningen er ment for personer med fysisk funksjonshemming, sterkt svaksynte eller som er blinde.
• Varighet: I tillegg må funksjonshemmingen være varig, noe som innebærer en varighet på over 2 år.
• Lønn: Det må være lønnet arbeid for at funksjonsassistanse skal kunne innvilges. Det stilles ikke noe krav til stillingsprosent eller arbeidstype, og det er dermed mulig å være lærling, selvstendig næringsdrivende, i vikariat, deltidsstilling eller fulltidsstilling.
• Ansettelse: En ordning vil ikke innvilges før det faktisk foreligger et ansettelsesforhold. Dersom det skulle ha behov for det, kan NAV Hjelpemiddelsentralen eventuelt gi et muntlig tilsagn eller bistå med dokument som kan fremvises i en søknadsprosess.

For å søke om funksjonsassistanse, er det NAV Hjelpemiddelsentralen i hjemkommunen som må kontaktes.

Hvordan er det å jobbe med funksjonsassistanse?

Heidi er spesialpedagog og jobber som lærer. Hun mistet synet for tolv år siden og ble etter hvert sendt på arbeidsavklaringskurs. Etter mange avslag og en følelse av at ingen ønsket henne som ansatt, fikk hun endelig en saksbehandler med god kjennskap til funksjonshemmede og arbeid. Med saksbehandlerens bistand, fikk hun etter noen måneder praksisplass på en skole. Denne ble gjort om til en prosjektstilling før hun ble tilbudt fast jobb der i år. Hun har to funksjonsassistenter, som i tillegg er kollegaer på skolen der hun jobber. Det er Heidi selv som underviser, men sjelden alene. Hennes assistenter gjør ikke jobben hennes for henne, men bistår med praktisk hjelp til f.eks. papirarbeid og håndtering av klassen. Ettersom hennes assistenter også er ansatt som lærere ved skolen, kan de i tillegg utføre sine egne arbeidsoppgaver når Heidi ikke har behov for assistanse.

Henriette er billedkunstner i tillegg til å undervise ved en privat kunstskole. På grunn av en nerveskade, har hun ikke mulighet til å bruke armen på samme måte som før. Hun fikk spørsmål fra NAV om omskolering, noe som ikke var verken ideelt eller hensiktsmessig i hennes situasjon. Det tok lang tid før hun fant ut at funksjonsassistanse var en mulighet, og ballen begynte å rulle etter å ha hatt en samtale med NAV Hjelpemiddelsentralen. Det ble enighet om at det mest fordelaktige for henne ville være assistenter fra skolen der hun jobber, ettersom det ville være noen innenfor samme felt som henne som også ville få arbeidserfaring. Dette har fungert bra, og hun får assistanse til praktiske ting som å løfte bilder og liknende.

Hva kan bidra til arbeidsdeltakelse?

• Informasjonsspredning: Det finnes mange gode ordninger som legger til rette for at alle skal kunne ansettes, men ikke alle kjenner til disse. I tillegg er det ikke alle NAV-ansatte som har kjennskap til ordningene. Det fører til at funksjonshemmede ikke søker og at arbeidsgivere ikke ansetter. I dag er det eksempelvis bare 270 personer som mottar funksjonsassistanse.
• Holdningsendring: Dessverre er det mange arbeidsgivere som har underliggende fordommer eller usikkerhet som kan forhindre en ansettelse. Norges Blindeforbund hadde tidligere en undersøkelse om nettopp holdninger, hvor det viste seg at arbeidsgivere heller hyrer tidligere straffedømte enn noen med nedsatt syn. For å kunne innvilge funksjonsassistanse, må det foreligge en ansettelse, og det er kun mulig dersom arbeidsgivere ønsker dette.
• Bevisstgjøring: Likestillings- og diskrimineringslovverket har eksistert i mange år, men er ikke godt kjent blant arbeidstakere og arbeidsgivere. En større bevisstgjøring rundt dette vil kunne forbedre arbeidsplasser, som skal være individuelt tilpasset den ansattes behov.
• Fleksibilitet: Funksjonsassistanse krever oppfølgning og fleksibilitet fra NAV Hjelpemiddelsentralen sin side og ansees som et suksessfaktor.
• Helhetlig tilnærming: Nærmere og tettere samarbeid mellom f.eks. skolevesenet og NAV eller helsevesenet og NAV, vil kunne bidra til at flere vil være i arbeid etter endt utdannelse eller vil kunne få behandling mens de er i arbeid. I tillegg vil tettere samarbeid mellom de ulike instansene og departementene være en fordel, spesielt for kunnskapsdeling.
• Kombinasjon av ulike virkemidler: Ved siden av funksjonsassistanse, finnes det en rekke andre ordninger som kan kombineres. Blant annet finnes det mentorordninger, lesesekretærer, jobbtransport og BPA. Selv om BPA ikke i prinsippet er ment for yrkesdeltakelse, er det et viktig virkemiddel for å sikre både dette og utdannelse.
• Tilgjengelighet: Myndighetene må sikre at digitale tjenester er inkluderende og lett å forstå for å unngå digital uførhet. Allerede fra 1. januar 2021 er det nye regler for universell utforming av digitale flater, som skal sørge for tilpasning for mennesker som ikke kan se, høre eller som har kognitive utfordringer.
• Personlig kontakt: NAV jobber med å lage digitale løsninger, men balansen mellom dette og det å treffe en fagperson kan være viktig og avgjørende for å sikre at funksjonshemmede får tilstrekkelig informasjon og oppfølgning.

Lurer du på mer omkring funksjonsassistanse? Ta kontakt med oss i Prima Assistanse direkte, så bistår vi deg gjerne.