Navn: Kristoffer Pedersen Brede
Stilling: Markedskonsulent og gamer
Bosted: Ødemarken i Vestland
Både som barn og som voksen har jeg vært en sosial person. Jeg liker å prate, vitse og være sammen med andre mennesker. Jeg har en funksjonsnedsettelse som gjør at det å gå er vanskelig for meg. Jeg ble aldri best i gym eller på 60-meteren, men heldigvis fant jeg en annen arena jeg kunne oppleve mestring.
Da jeg fant gaming, fant jeg en arena der jeg kunne utvikle meg. På lik linje med andre spillere måtte jeg utvikle egenskaper som å tenke fort og springe fort, selv om jeg springer virituelt. Og for meg har det også hatt stor betydning for det sosiale livet mitt.
Jeg gamer ikke alene, men sammen med venner og kompiser. Noen venner som jeg har hatt siden barndommen, men også mange nye venner som jeg har fått gjennom selve gamingen. Hvis det var dager jeg ikke fikk logget meg på, ble jeg sendt meldinger til eller ringt etter. Jeg ble en del av en gruppe, og jeg var en viktig del av laget.
I tillegg har gaming gjort at jeg har utviklet mine engelske språkkunnskaper. Et fag som hadde vært kjempe kjedelig på skolen, ble plutselig viktig og nyttig for jeg brukte det i gamingen min. Plutselig forsto jeg kompliserte ord og uttrykk, fordi jeg brukte engelsk nesten daglig hjemme.
Da jeg vokste opp var dette med gaming veldig skummelt for foreldrene våre. En sunn og god barndom betydde at man var ute, sosialiserte seg og «klatret i trær». Det var lite forskning på feltet og lite positiv omtale om hva gaming kunne bety i livene våre. Det ble sett på som et bortkastet tidsfordriv, der du mest sannsynlig ende opp som mer voldelig enn om du hadde spilt fotball.
«Det hadde vært mer positivt om jeg var ute og sloss, enn inne for å game.»
Foreldre var også veldig bekymret for at gaming skulle føre til ensomhet, og de positive sidene ble aldri belyst.
Hvis vi spoler frem til nåtid så vet vi mer om hva gaming betyr. Store profiler som Aksel Hennie stiller på Lindmo i beste sendetid for å fortelle hva gaming har betydd for han. Stian Blipp og Amalie Snøløs har eget program om spilling på tv. Vi har en norsk gutt på 17 år som er verdensmester i fortnite og vinner millioner kroner i premier.
Nå i en korona-preget verden så er det mange voksne og barn som kjenner på ensomheten. For noen er man ikke bare ensom under pandemien, men kjenner på et utenforskap hver dag, hele året – pandemi eller ikke.
Mitt tips: Finn et spill som du liker og hiv deg inn i det. Snakk med folk, la deg rive med i den virituelle verden. Du får plutselig et nettverk med fine folk fra alle landets kanter. Og ikke minst meld deg på turneringen til Prima – det skal jeg.
Men det er viktig med en god balanse, fysiske aktiviteter er også viktig. Det å treffe mennesker fysisk er viktig. Finn en måte der du kombinerer alt dette som livet har å by på.
Julie (26) er ei ung kvinne fra Trondheim. Hun har cerebral parese, og gjennom ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan hun leve et mer selvstendig og meningsfullt liv.
Kun 4 av 10 med nedsatt funksjonsevne er i arbeid i Norge, og hele 100.000 funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Dette vil Atif Ilyas gjøre noe med.
Atif, som er blind og
Prima Assistanse er stolt sponsor av el-innebandylaget Fjellkameratene. Daniel og Erlend, to av våre BPA-koordinatorer fra Prima Assistanses kontor i Bergen, fikk kjørt seg da de prøvde seg i denne fartsfylte idrettsgrenen.
