FN-dagen for funksjonshemmede markeres den 3. desember hvert år. Den ble først erklært av FN i 1992 for å fremme bevissthet, forståelse og rettigheter for funksjonshemmede.
Dagen setter søkelys på tiltak som forbedrer livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne, og er en viktig påminner om at alle mennesker, uavhengig av funksjonshemming, har rett til likestilling, deltakelse, samt tilgang til ressurser og muligheter i samfunnet.
Ifølge FN lever omtrent 650 millioner mennesker med fysisk eller psykisk funksjonshemming på verdensbasis. I Norge var andelen funksjonshemmede i 2020 på 18%, noe som tilsvarer ca. 636 000 personer.
Advokat Geir Lippestad mener det er avgjørende å markere denne dagen fordi mange mennesker med nedsatt funksjonsevne fortsatt møter store utfordringer i hverdagen.
– De faller oftere ut av skolen, oftere ut av arbeidslivet, og får heller ikke anledning til å delta i samfunnet på samme måte som andre. Grunnleggende menneskerettigheter må kjempes for hver dag, sier han.
Til tross for at FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har vært på plass i flere tiår, mener Lippestad at mange av utfordringene i Norge i dag, ligner på dem vi hadde på 1990-tallet da FN-dagen for funksjonshemmede først ble erklært.
– Vi ser flere og flere bli flyttet inn i samordnede boliger, til spesialklasser i skolen, og det innvilges ikke nok assistenttimer til å sikre full deltakelse i samfunnet. Selv om rettighetene er der, gjenstår mye for at de faktisk skal bli realisert, sier han.
Likevel peker Lippestad på viktige fremskritt, som innføringen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
– BPA gir mennesker muligheten til å delta i samfunnet – komme seg til og fra skole, jobb, politiske møter, eller bare å være med venner, forteller han.
Men Lippestad understreker også at rettighetene ofte blir sett på som kostnader og ikke som investeringer.
– Det hjelper lite med fine ord og konvensjoner hvis folk må vente til kl. 12 på å få hjelp til å komme seg opp om morgenen, sier han.
Et annet sentralt problem er mangelen på universell utforming, både fysisk og digitalt.
– Arbeidsplasser, skolebygg og digitale løsninger må tilpasses for å sikre at alle kan delta. Det er fullt mulig å gjøre noe med dette, men samfunnet må forstå at det er en investering, sier Lippestad.
Han uttrykker også skuffelse over at CRPD fortsatt ikke er inkorporert i norsk menneskerettighetslov, noe som han mener ville styrket rettighetene til funksjonshemmede betydelig.
Gjennom sitt samarbeid med Prima Assistanse reiser Lippestad rundt til ulike kommuner med konseptet BPhvA, som informerer om mulighetene BPA gir. Politikere, kommuneansatte og privatpersoner inviteres til en panelsamtale for å lære mer om hvordan BPA fungerer.
– Mange kommuner mangler kunnskap om BPA, både de som bor der og de som forvalter regelverket, sier Lippestad.
Han påpeker også at BPA kan være en mer kostnadseffektiv løsning, hvor man kan frigjøre store ressurser ved å bruke den praktiske bistanden BPA, i stedet for helsefaglig personell.
BPhvA-prosjektet er en viktig del av Prima Assistanses arbeid for å øke kunnskapen og sette BPA på dagsordenen. At vi har lokalkontorer over hele landet gjør også at vi kontinuerlig kan jobbe tett med kommuner og lokalpolitikere for å sikre at alle som har behov for BPA, får tilgang til denne tjenesten som gir større grad av likestilling.
Charlotte Tangvald Hansen, avdelingsleder i Prima Assistanse Agder, tester ut rullestolrugby for første gang med Team Hjulius i Kristiansand. Rullestolrugby er en eksplosiv og inkluderende lagidrett som gir mennesker med funksjonsnedsettelser muligheten
Martin Sørlie Rogne, en 20 år gammel sportsskytter som bor på Jessheim, deltok i Paralympics i Paris 2024 – en imponerende prestasjon som krever dedikasjon og målrettet arbeid. Han har muskelsykdommen Charcot-Marie-Tooths
Familien klarte lenge det meste på egen hånd, men da mor ble syk innså de at de behøvde mer hjelp. Med BPA lever Alexander, som har autisme og mild grad av Cerebral
