Ett av de oftest stilte spørsmålene vi i Prima Assistanse får er hvorvidt det er mulig å ha BPA i samlokalisert bolig. Advokatbyrået Lippestad har på oppdrag fra oss utarbeidet en juridisk vurdering (les den her) rundt denne problemstillingen, og talen er klar:
«BPA er knyttet til person og ikke til boform, og dersom man oppfyller vilkårene for å kunne få BPA vil man også kunne kreve å få det i samlokaliserte boliger».
Anne-Kari Østensens sønn Fredrik (32) bor i en samlokalisert bolig i Bodø, med fem andre boenheter. De deler personale og har fellesområder. Foreldreparene til beboerne gikk sammen slik at barna deres skulle få et felles miljø og få gode tjenester fra kommunen.
Da sønnen flyttet hjemmefra og inn i boligen merket hun at han gradvis ble mer engstelig.
Fredrik har autisme og et veldig begrenset språk. Han har utfordringer med å uttrykke følelser og behov. Det var likevel tydelig for Anne-Kari at noe ikke var som det skulle når engstelsen hans vedvarte, selv etter at støvet hadde lagt seg etter flyttingen.
– Det dukket stadig opp nye ansatte og vikarer, så jeg tolket meg til at det måtte være årsaken. Det ble etter hvert krevende å skulle inkludere så mange mennesker i livet til Fredrik. Han fortjener at de ansatte får inngående opplæring og kjennskap til hans utfordringer og behov, sier Anne-Kari.
Til slutt orket hun så vidt å hilse på de nye ansatte.
– Det var kjempetungt å forholde seg til nye mennesker hele tiden, og det gikk ut over både hjertet og magen. Fredrik fikk et sånt flakkende blikk som han får når han blir redd og har angst.
Til slutt så Anne-Kari seg nødt til å ta grep, for slik kunne verken Fredrik eller hun ha det. Hun søkte til kommunen om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og fikk 97 timer i uka innvilget.
– Vi var kjempeheldige. I ettertid har flere andre i boligen startet prosess med å søke om BPA.
Ifølge advokatbyrået Lippestad er ikke kommunene alltid like flinke til å følge det juridiske utgangspunktet for BPA i samlokaliserte boliger. Det later til å eksistere en holdning om at BPA ikke er til det beste for beboerne, og man finner veier for å argumentere for hvorfor man ikke skal ha denne retten.
Blant annet argumenteres det for at en felles, fast bemanning sikrer kontinuitet og fagkompetanse, og at BPA ville kunne føre til mindre stabilitet og trygghet. I tillegg hevdes det at en BPA-ordning kan være krevende fordi det innebærer et administrativt ansvar, samt at BPA i samlokalisert bolig kan skape et skille mellom beboerne.
Anne-Kari beskriver sønnen sin som en utrolig fin person, som er trivelig, høflig og veldig sosial.
– Det hadde ikke vært krig i verden om alle var som ham, sier hun.
Men Fredrik er veldig sårbar og er avhengig av at noen som kjenner ham godt kan være hans tolk i hverdagen.
– Han kan ikke si at han har vondt i hodet, eller at han har slått seg. Om han får gnagsår på tur, så går han dit han skal uten å si fra. Så kommer han hjem og har sår nesten inntil beinet. Om du kjenner ham godt kan det hende at du klarer å avverge eller tilrettelegge før skaden har skjedd, forteller Anne-Kari.
Tre assistenter ble ansatt i BPA-teamet til Fredrik. To av dem hadde han kjent siden barnehagealder, og den tredje var et kupp med tidligere erfaring som BPA-assistent. Det snudde helt om på livet hans.
Assistentene til Fredrik er ansatt som helsefagarbeidere. I Lippestads juridiske vurdering fremkommer det at statsforvalteren avviser at BPA ikke er forsvarlig fordi det er behov for faglært helsepersonell. Kommunene har nemlig plikt til å sikre forsvarlige tjenester også innenfor BPA-ordningen, for eksempel ved å kreve at assistentene har nødvendig kompetanse.
Nå har Fredrik et veldig forutsigbart, trygt og godt liv, forteller Anne-Kari.
Hun opplever at sønnen har mye lettere for å kommunisere med og bli forstått av assistentene sine, som han har et nært forhold til. Det gjør at han får muligheten til å påvirke og ta mer styring over eget liv.
– Fredrik er mye mer stabil nå. Han har begynt å bruke språket sitt mer, og kan plutselig fortelle noe. Det gjorde han ikke før. Han kan til og med minne assistentene på at det er noe de har glemt, sier Anne-Kari og smiler.
Det er ikke bare Fredrik og Anne-Kari som er fornøyde med ordningen; assistentene sier selv at de har drømmejobben, og at de kan påvirke arbeidshverdagen sin på en helt annen måte nå. Å ha ansvar for én person i et lite team i stedet for mange ulike er også en trygghet.
Kommuner kan planlegge og koordinere tjenester slik at BPA og felles bemanning ikke overlapper unødvendig, poengteres det i Lippestads juridiske vurdering.
Anne-Kari trekker frem at BPA-assistentene også kan bidra med å avlaste den felles bemanningen i boligen når de har anledning og ved behov.
– For eksempel kan Fredriks assistenter ta med seg noen av de andre beboerne på aktiviteter, som å tenne bål i grillhytta, gå tur eller høre på musikk sammen, sier hun.
Flere tilsynsrapporter viser at personer i samlokaliserte boliger ofte får lite støtte til aktiviteter utenfor hjemmet, fremkommer det videre i den juridiske vurderingen. Eksempler fra rapporter viser at beboere i praksis blir passive og isolerte som følge av at individuell oppfølging ikke kan prioriteres av den felles bemanningen.
Fredrik og assistentene drar gjerne på helgeturer, ofte til hytta som ligger tjue minutter unna. En av assistentene inviterer ham av og til på taco hjemme hos seg selv på fredagskvelder, mens en annen ofte blir med når Fredrik tar en spontan visitt til bestemoren sin.
I tillegg følger assistentene ham på både fotball- og håndballkamper. Fredrik er også glad i å svømme og trener boccia med et idrettslag. Tre ganger i uka jobber han i en vekstbedrift, og han har også en jobb som vakt under Bodø/Glimt-kamper.
Anne-Kari opplever en klar forskjell i kvaliteten på tjenestetilbudet Fredrik har nå, sammenlignet med tidligere.
Hun tenker også på fremtiden, og den dagen hun ikke lenger vil være her. Da er det ekstra viktig at Fredrik ikke har stort gjennomtrekk av ulike folk, men faste personer som kjenner ham.
– Hvis hverdagen blir uforutsigbar og utrygg, kan det ende med fortvilelse og utagering. Da går det helt i svart hvor han kan brøle fra et sted langt inne, sier hun.
Som arbeidsleder er det Anne-Kari som har det daglige ansvaret for sønnens BPA-ordning, og som planlegger turnus. Det har hun god erfaring med fra Bodø kommune, hvor hun har jobbet i mange år.
På spørsmål om hun opplever det som mye jobb å være arbeidsleder, svarer Anne-Kari bestemt:
– Mye mindre jobb enn å gå rundt og være bekymret!
Hege Tegler, kommunikasjons- og markedssjef i Prima Assistanse, forteller at mange som tar kontakt og har sine kjære i samlokaliserte boliger ofte er misfornøyde med kvaliteten på tjenestene – da særlig knyttet til individuelle behov for aktivitet og deltagelse som ikke blir ivaretatt.
– Dette samsvarer med det vi ser av tilsyn på ulike boliger – det er for lite fokus på retten til en meningsfull hverdag med aktiviteter. BPA kan være et virkemiddel som gir denne gruppen høyere grad av fleksibilitet, aktivitet og selvbestemmelse – noe de også har krav på, sier hun.
Derfor håper hun at den juridiske rapporten kan være til hjelp for de som ser at BPA i samlokalisert bolig kan være aktuelt.
Skien Fritidspark er et av Norges største og mest komplette idretts- og fritidsanlegg. Her finner du alt fra badeanlegg og idrettshaller til klatrepark og lysløyper – i tillegg til overnatting, velvære og
Fredrik (26) fra Stavanger er glad i å spise ute. Han bruker elektrisk rullestol og har BPA-assistent. Fredrik tester populære restauranter i Stavanger og Sandnes for tilgjengelighet og universell utforming, slik at
Julie (26) er ei ung kvinne fra Trondheim. Hun har cerebral parese, og gjennom ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan hun leve et mer selvstendig og meningsfullt liv.
