Lyden av nyttårsraketter hadde knapt stilnet da regjeringen meldte at de ville legge FN`s 19 år gamle konvensjon (CRPD) om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelse inn i norsk menneskerettighetslov – ja den som vil trumfe annet norsk lovverk. Om CRPD kommer inn i riktig lovverk kan rettsvernet for mange tusen funksjonshemmede styrkes, og året startet med et håp om endring.
Vinteren gikk og Team Pølsa smøg seg fra tv-skjermen og inn i folkehjerter over hele landet. Realiteten i at samfunnskapte barrierer skaper utenforskap kom rett inn i tv-stuene våre. Pia fra serien løftet BPA som et verktøy for å gjøre barrierene mindre. Hun gjorde det også på Stortinget, og beveget politikerne med sitt sterke budskap. Stortinget og folket virket enige; vi vil ha et samfunn der alle er med.
Stortinget fikk raskt muligheten til å gjøre en endring. En skulle stemme over om hvordan egenandelen på BPA skulle være. Ja, hvor mye skal en betale til kommunen for muligheten til å for eksempel feire bursdagen sin eller pynte juletreet? Forskjellen mellom kommunene på hva en må betale er så stor at funksjonshemmede enkelte steder ikke har råd til BPA. Stortinget stemte dessverre for å ikke gjøre noe med det eksisterende egenandel-systemet.
Ikke lenge etter fikk Stortinget en ny sjans. En skulle stemme over et lovforslag som skulle hindre at barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser kunne plasseres på sykehjem. Unge mennesker som ville bo hjemme med BPA fikk ikke medhold. Stortinget stemte for å opprettholde systemet der kommunene selv kunne velge om de syntes det var en god løsning å ha barn med bistandsbehov sammen med eldre på kommunens sykehjem. Dette skapte stort engasjement hos mange, med blant annet underskriftskampanjer i regi av organisasjoner.
Sommeren gikk, og kanskje begynte noen å tvile på at jubilanten skulle få noe å feire, men under valgkampen ble CRPD en varm potet igjen. Om denne allerede hadde vært inkorporert i menneskerettighetsloven ville punktene over ha møtt en mye større juridisk motstand, men nå var de aller fleste partiene enige om at en inkorporering måtte skje. Regjeringen klarte til og med å trygge de som var redd for at dette var valgflesk med å legge fram et lovforslag for kongen i statsråd en drøy uke før valget. Lovforslaget som vil markere en juridisk milepæl skal opp til avstemming 9.desember, og de flertallet på Stortinget virker å være enige om inkorporering.
Høsten var like rundt hjørnet, og arbeidet med kommunebudsjetter over hele Norge var knapt begynt da det kom nok en hyggelig melding. Vista Analyse, som er et samfunnsvitenskapelig analyseselskap la frem en rapport om BPA. I denne rapporten kom det frem at samfunnet ville spare minimum 1,8 milliarder årlig om de brukte BPA i stedet for andre lovpålagte tjenester. BPA ville også gi funksjonshemmede bedre livskvalitet, mulighet til å bo hjemme, ta utdanning, jobbe og delta i samfunnet. I tillegg ville samfunnet tjene over 6 milliarder over 10 år ved at flere pårørende og funksjonshemmede ville være i arbeid. Det var fint å få det svart på hvitt at likestilling og god økonomi kan gå hånd i hånd.
På tross av hyggelig rapport er det dyr-tid i kommunene, og det begynte å komme inn meldinger fra kommuner over hele landet; BPA-ordningen må kuttes for å spare penger. Dette førte til at flere tjenestemottakere mistet, eller fikk store kutt i BPA-ordningen sin, med begrunnelse i kommuneøkonomi.
Mange har løftet at BPA trenger en ny finansieringsløsning og lovverk for å motvirke de store forskjellene fra kommune til kommune. Da vinteren var i anmarsj satte derfor Helse- og Omsorgsministeren ned et ekspertutvalg til å se på dette. Nest høst får vi resultatet, og det er lov til å være optimist.
I dag, 3.desember er det FN`s internasjonale dag for funksjonshemmede. Året som er lagt bak oss har inneholdt både opp og nedturer for Jubilanten BPA.
På tross av dette er det verdt å rope Hurra for den 10 år gamle rettigheten. Det er verdt å feire at mange tusen lever frie og gode liv med BPA. I Prima Assistanse vil vi fortsette vårt arbeid med å dele disse historiene, dele mulighetene som ligger i BPA og ikke minst fremme de positive endringer som kan komme for BPA i kjølvannet av CRPD, Vista-rapporten og ekspertutvalgets rapport.
Et arbeidsledertreff handler ikke bare om å møtes – det handler om å dele, le og kjenne på fellesskapet. Her får arbeidsledere anledning til å møte hverandre i en uformell og varm
Å jobbe som brukerstyrt personlig assistent (BPA) er mer enn bare en jobb – det er en mulighet til å gjøre en forskjell i noens hverdag, samtidig som man får en fleksibel
Hannah Lunden og Lars Ivar Eilerås, begge rullestolbrukere, syklet 160 km fra Gjerstad til Kristiansand sammen med sine BPA-assistenter for å samle inn penger til TV-aksjonen 2025.
