Da mamma ble alvorlig syk, bestemte familien seg for å søke om BPA til sønnen
Familien klarte lenge det meste på egen hånd, men da mor ble syk innså de at de behøvde mer hjelp. Med BPA lever Alexander, som har autisme og mild grad av Cerebral
I USA levde Anders drømmen; han studerte økonomi og administrasjon og fikk stipend for å spille fotball. Nå skulle han satse, slik planen hadde vært i mange år. Allerede første sesong røyk korsbåndet, og med det også drømmen. Anders fikk en psykisk knekk og gikk helt ned i kjelleren. Hva skulle han nå gjøre?
– Det ledet meg til å stille meg viktige spørsmål for livet – hva jeg egentlig ville, sier han.
Anders begynte å lese mye. Han fant en stor interesse for selvhjelp og det å skulle være den beste versjonen av seg selv. Det var på en måte slik han fant veien til å bli BPA-assistent.
– Jeg ønsket å være snill og omtenksom, og jeg ville løfte andre rundt meg opp. BPA-yrket passer veldig bra til det, sier Anders.
Før han begynte å jobbe som BPA-assistent reiste eventyrlystne Anders mye på backpacking, finansiert av midlertidige jobber. Da behovet for en mer permanent jobb meldte seg i 2019 søkte han på finn.no, og kom over en stilling som brukerstyrt personlig assistent.
– Jeg hadde aldri hørt om yrket, men det virket å passe meg – som godt liker å bygge sosiale relasjoner og sørge for at andre har det bra – midt i blinken, forteller han.
Anders fikk sin første jobb som assistent, og er fortsatt god venn med sin tidligere arbeidsleder. I dag jobber han for Daniel Maudal (30), som han møtte på «aktiv uke»-leir i Spania.
De fikk raskt en god tone. Det skadet heller ikke at Daniel bodde i Mandal, hvor Anders hadde hytte og trivdes veldig godt. Det ble naturlig å begynne å jobbe der, og til slutt flytte dit permanent.
– Jeg trives veldig, og Daniel har blitt min bestekompis i tillegg til sjef. Det er en spennende dynamikk, og utfordrende på en god måte! Vi kommuniserer veldig godt.
Det er mye å like ved jobben, ifølge Anders. Blant annet er den veldig fleksibel og variert. Han liker godt å være en del av likestillingsverktøyet som bidrar til å realisere drømmer. I arbeidsrelasjonen med Daniel, som han beskriver som en veldig åpen og fleksibel person, dekker han ikke bare fysiske behov, men bidrar også til vekst – en vekst som går begge veier.
– Vi kaller oss selv for «vekstvenner». Sammen lærer vi, utfordrer oss selv og prøver nye ting. Jeg har jobbet mye med selvledelse i eget liv, og det er en spennende kapasitet å bruke i jobben. I den relasjonen vi har, så føles ikke dette som en jobb, sier Anders.
Før han begynte som BPA-assistent hadde Anders lite kjennskap til funksjonshemmede. Han forstår at folk kan bli usikre i møte med noen med en funksjonsnedsettelse og ikke helt vite hvordan de skal forholde seg til det, når de ikke har kjennskap eller erfaring.
– Men jeg konfronterte den usikkerheten og så ikke rullestolen da jeg var på det første jobbintervjuet. Jobben som assistent er veldig lærerik, og gjør at jeg også kvitter meg med fordommer og feiltanker om ulike mennesker i forskjellige andre situasjoner.
Anders møter folk åpent der de er, og som de er.
– En person er ikke kroppen hans. Det er han du ser i øynene, sier han.
En typisk arbeidsdag hos Daniel starter ikke så altfor tidlig. Han er nemlig B-menneske og slumrer ifølge Anders gjerne et par halvtimer. Han rekker derfor å gå en god tur med hunden sin før jobb, før han kommer til leiligheten og gjør småting på kjøkkenet – slik du ville gjort i ditt eget hjem.
– Så røsker jeg ham etter hvert opp, og da lager vi frokost. Etter at han har pusset tenner og kommet på plass i rullestolen, da sklir det over fra fysisk assistanse til andre ting, forteller Anders.
Både Daniel og Anders er gründerspirer, og sammen driver de med en del kreativt prosjektarbeid i dette tidsrommet. Blant annet har de spilt inn flere kampanjefilmer for Prima Assistanse. Filmene har som mål å spre kjennskap til og skape interesse for BPA-yrket.
– Så er det gjerne en koselig avslutning på arbeidsdagen med middag. Hele veien føles det som at du er med en kompis. Det er veldig behagelig, sier Anders.
Daniel, som Anders, er også eventyrlysten. Derfor har det blitt en del reising i den store verden sammen med teamet av assistenter som kaller seg selv for «Team Maudal», og de har begitt seg ut på flere spennende aktiviteter. Daniel har en bucket list som teamet forsøker å følge.
– Det er jo en gave å få lov til å være med på alt dette. Jeg er så takknemlig for alle erfaringene. Det er gøy å jobbe med Daniel, som hiver seg med på mine gale forslag. Å se en person med de utfordringene han har ta ting på strak arm og som en lek, det er utrolig inspirerende, sier Anders.
Han er glad for å være en del av et løsningsorientert team som bretter opp ermene og finner ut av en plan. Tur til Preikestolen? Ikke noe problem – vi ordner en spesialtilpasset bæremeis til Daniel! Sammen med teamet har Daniel blant annet reist 3 måneder til Qatar, Singapore, Thailand, Vietnam og Bali. Det neste de skal krysse av på listen er å prøve paragliding og å kjøre jetski.
Anders vil definitivt anbefale andre å jobbe som BPA-assistent.
– Absolutt alle hadde hatt godt av en slik jobb som dette. Det er ekstremt bra for personlig vekst, og man blir eksponert for en gruppe mennesker som kan være litt gjemt eller usynlige i samfunnet, sier han.
For Anders representerer verdiene og tankesettet fra brukerstyrt personlig assistanse det samfunnet han ønsker å leve i; omtenksomhet, å være snill og gavmild, by på seg selv, se forbi såkalte svakheter og heller se styrkene.
– Er du glad i mennesker og er snill og omtenksom, da har du et godt utgangspunkt for å passe som BPA-assistent. Ulike assistenter passer til ulike arbeidsledere, sier han.
Familien klarte lenge det meste på egen hånd, men da mor ble syk innså de at de behøvde mer hjelp. Med BPA lever Alexander, som har autisme og mild grad av Cerebral
Fredrik er en Stavanger-mann på 26 år, som innimellom liker å spise ute i Stavanger og Sandnes. Han benytter seg av elektrisk rullestol og BPA-assistent. Som rullestolbruker er han avhengig av at
I et koselig, rødt hus med utsikt mot fjorden bor Sam og Margaret med sine tre barn, alle barna med den sjeldne diagnosen Angelmans syndrom. Det er et kjærlig og lekent hjem,