Er du student eller ønsker å studere i framtiden? I samarbeid med Geir Lippestad holdt Prima Assistanse gratis webinar i mai om nettopp BPA og studentliv. Her har vi samlet noen av de viktigste punktene om du ikke hadde anledning til å delta. Video-opptak av webinaret finner du også her.
BPA og studentliv er en god kombinasjon
En som kan bekrefte hvordan en BPA-ordning kan bidra til å sikre et likestilt studentliv, er Prima sin BPA-rådsleder, Kine Lyngås. Hun fikk innvilget en 24/7-ordning av kommunen da hun startet universitetsstudiene sine. Takket være BPA fikk hun mulighet til å bruke sin assistent til alle aspekter ved det å studere, inkludert selve studielivet. Det var alt fra å finne fram bøker, være tilgjengelig i skolebygget ved behov, åpne dører og bistå med notatskrivning. Hun fikk også innvilget bruk av assistent under eksamen på universitetet. Dialogen med universitetet og den enkelte foreleser har vært helt essensielt, og hun fikk tilrettelegging hele veien.
BPA og studentliv betyr frihet til å være student på lik linje med andre. For Kine har det betydd at hun også har kunnet delta på studentrelaterte aktiviteter. Hun kunne være politisk aktiv, deltok på studentquiz og var til og med i styret til Studentskipnaden. Selv sier hun at BPA har gjort at hun følte seg som en ordentlig student – og det samme kan gjelde deg.
Vær klar over rettighetene dine
Advokat Geir Lippestad har i over 15 år arbeidet med juridiske problemstillinger i forhold til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Et av hans viktigste råd er å være klar over egne rettigheter. Funksjonshemmede har ikke bare krav på utdannelse, men tilstrekkelig tilrettelegging og tilgjengelighet for å kunne gjennomføre studiene på lik linje med alle andre. Mer informasjon om slike rettigheter finner du i ulike lovverk:
- Lov om likestilling og forbud mot diskrimineringlegger til rette for at flest mulig skal kunne delta i samfunnet, som inkluderer skole og universitet, og pålegger universell utforming av bygninger og individuell tilrettelegging for funksjonshemmede.
- Pasient- og brukerrettighetslovenspesifiserer hvem som har krav på BPA, ref. §2-1d.
- Helse- og omsorgstjenesteloven spesifiserer hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen skal levere, også BPA, ref. § 3-2.6 b og § 3-8.
For å motvirke vidt forskjellige tolkninger av lovverket, ble også Rundskriv I-9/2015 utformet av Helse og omsorgsdepartementet i 2015 for å hjelpe kommunene på vei.
En god dialog er gull verdt
Når du har kjennskap til egne rettigheter, vil du også stille sterkere i møtet med kommunen. Nettopp på grunn av den varierende praksisen, vil det kunne være viktig å kunne henvise til paragrafer og lover som vil kunne ha en innvirkning på BPA og studentliv. Dersom kommunen for eksempel skulle informere deg om at BPA ikke kan benyttes til utdannelse, står det blant annet i rundskrivet at BPA skal bidra til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv.
Ved å ha en god dialog med både kommunen og lærestedet, er du også sikret et gjensidig godt forhold for å sikre gode løsninger. Du vil kunne legge opp en plan for utdannelsesforløpet ditt med kommunen og utdanningsstedet og sikre at du får den individuelle tilretteleggingen du har behov for i dialog med skolen.
Husk samtidig at det er den kommunen du oppholder deg i som student som er ansvarlig for BPA-leveransen. Har du allerede BPA innvilget i en annen kommune, må du søke på nytt der. Det er derfor å anbefale at du i forkant undersøker forholdene i kommunen der du vurderer å studere.
Vær forberedt
Husk også å være forberedt i møte med kommunen. Du bør gjøre et godt stykke arbeid i forkant om BPA og studentliv, slik at du kan dokumentere behovene dine. Nøyaktig hvilke behov har du? Er det allerede godt nok tilrettelagt der du skal studere? Hvordan vil hverdagen din se ut? Hva trenger du assistanse til for å kunne være aktiv og leve et normalt studentliv? Det kan være en ide å få en skriftlig uttalelse fra lærestedet om hva som kan/ikke kan tilrettelegges, i tillegg til å få hjelp fra fagmiljøet for å understreke og beregne behov. Det vil gjøre at søknaden din stiller mye sterkere.
Husk at du kan klage
Dersom du opplever at du ikke får godkjent nok timer til at du vil kunne studere, kan du klage. Dessverre er det mange kommuner som mangler kunnskap om regelverket, og mange klager får gjennomslag hos Fylkesmannen. Selv om ditt assistansebehov ikke er så stort og du ikke har krav på BPA, så har kommunen plikt til å vurdere om BPA kan være beste løsning for ditt assistansebehov likevel. Det finnes eksempler på BPA helt ned i 10 timer per uke som er blitt innvilget. Merk samtidig at det noen ganger vil være nødvendig å flytte til en annen by(del) for å få innvilget en tilstrekkelig BPA-ordning.
Føler du at du ikke helt har fått svar på dine spørsmål om BPA og studentliv? Du kan lære mer om BPA på vår nettside eller ta kontakt med oss direkte. Les mer her.
